eksempel nå enda høyere i Spania og andre land i Sør-Europa enn på de britiske øyer. Frankrike opplever stadig sterkere klassemotsetninger, og selv i det velorganiserte Tyskland står fagbevegelsen nå så svakt at prinsippene om minstelønn og andre viktige sosiale rettigheter undermineres. Fra sin posisjon utenfor EU og med oljefond, står Norge i denne situasjonen i en særstilling i dagens Vest-Europa. Fra slutten av 1980tallet begynte forskjellene å øke markant også her i Norge. Men utviklingen snudde etter de rødgrønnes valgseier i 2005: De siste fem årene har forskjellene i Norge blitt mindre. Det gjenstår fortsatt en stor jobb med fattigdomsbekjempelse også i Norge. Ikke minst må det til en målrettet satsing mot et økende antall nyfattige barn og unge i innvandrermiljøene. Men utviklingen som har akselerert i gal retning i Storbritannia og andre land, har altså snudd. Med det øker også tilliten og samholdet mellom mennesker her. Som 22. juli viste, kan ingen land i dag gardere seg mot terrorangrep. Forbrytelser fra vel forberedte grupper eller enkeltpersoner som har utviklet et sterkt hat mot samfunnet, kan få tragiske konsekvenser også i tilsynelatende fredelige og harmoniske land som Norge. At tilliten og samholdet i disse dager har vært en uvurderlig verdi i det norske samfunnet, er alle partier enige om. Men at utviklingen mot reduserte forskjeller skal fortsette, er likevel ikke alle enige om. Over alle andre viktige saker, bør det bli det viktigste spørsmålet ved stortingsvalget i 2013. Erfaringene fra Storbritannia og andre land gir grunn til ettertanke også i Norge. STORBRITANNIA: Demonstrantene er i opprør mot de stadig økende forskjellene mellom fattig og rik. Fagbladet 9/2011 > 53 Foto: Scanpix fbaargang2011 fbseksjonSAM