Fokus Det er et grunnleggende behov for oss mennesker å kunne oppleve skjønnhet. Deltakelse i kulturlivet og hjelp til å formidle følelser gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan gjøre underverker for den enkelte. Helsefremmende kunst og kultur Wegard Harsvik leder samfunnsarbeidet i Fagforbundet, og er tidligere statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet og i Helse- og omsorgsdepartementet. Temaet kultur og helse opptar meg av flere grunner: Først og fremst dreier det seg om å gi mennesker i dette landet bedre helse og et bedre liv, dernest dreier det seg om deltakelse og demokrati – at alle skal ha en stemme i samfunnet. Det dreier seg også om at vi som samfunn trenger alle som bor her, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi må gjøre hva vi kan for at alle skal kunne fungere best mulig. Gi mennesker verdighet, selvtillit og muligheter til å bygge seg et liv. For noen år siden ble det gjennomført kunstfaglige prosjekter i den såkalte mottaksklassen ved Hersleb skole i Oslo for nyankomne innvandrerbarn med lite norskkunnskaper. Et av målene var nettopp å fokusere på den enkeltes uttrykksbehov i en situasjon hvor språket ikke strakk til. Elevene skulle lage et bilde. Deretter skulle de skrive om bildene sine i samarbeid med norsklæreren. Noe av det viktigste ved disse prosjektene var at arbeidene skulle utstilles, at det var planlagt en skikkelig vernissasje. Barna visste dermed fra starten at bildene skulle vises, at deres arbeid skulle bli sett. Erfaringene var at elevene vokste enormt på dette prosjektet; det gav dem økt selvfølelse og egenverd. Ei jente fra Iran på 14 år, som kom til Norge som 12-åring, sa følgende: «Da jeg bodde i mitt hjemland, var jeg klok. Da jeg kom til Norge, ble jeg dum. Nå føler jeg meg ganske klok igjen.» Det er en klar sammenheng mellom kultur og helse, viser de siste årenes forskning. Det er for så vidt ikke noe nytt. Kunst og kultur som virkemiddel i helseøyemed har vært kjent siden antikken. Aristoteles mente at datidens lange teaterforestillinger lutret sjelen. Annenhver nordmann får en psykisk lidelse i løpet av livet. oppstå som følge av sosiale forhold som fattigdom og bolignød, rusmisbruk og noen ganger alvorlig kriminalitet. Den rammer barn og ungdom, voksne i og utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og eldre, samt mennesker som befinner seg i institusjoner som sykehjem, rehabiliteringssentre og fengsler. Barn og unge er de absolutt svakeste når det gjelder å bli sett eller hørt med sine behov. Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager. I Oslo er rundt ti prosent av barn og unge behandlingstrengende. Innvandrerbarn synes å være spesielt utsatt. «Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen.» Depresjon er den mest utbredte plagen og den støste årsaken til uførhet. Lidelsen koster Norge flere titalls milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær. Psykisk sykdom har ofte store sosiale konsekvenser eller kan Det kan være svært utfordrende å være innvandrerungdom. De er ofte under krysspress fra ulike kulturer. En ungdom sier det slik: «Hvis jeg skal være som vennene mine, svikter jeg foreldrene mine. Hvis jeg gjør som foreldrene mine vil, svikter jeg vennene mine.» 36 > Fagbladet 10/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR