Vi har mange eksempler på at kunst og kultur kan virke forløsende i en situasjon med språklige og kulturelle barrierer. Når barna får hjelp til å uttrykke seg gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan de også få en kanal for kommunikasjon og kontakt, gode mestringsopplevelser og en mulighet til å bryte barrierene. Deltakelse i kulturaktiviteter kan rett og slett være en måte å oppnå bedre og raskere integrering i samfunnet på. Et likeverdig kunst- og kulturtilbud til hele befolkningen innebærer tilrettelegging og bistand til dem som ikke på egen hånd makter å delta i ordinære kulturtilbud – enten på grunn av funksjonshem- ming, kronisk sykdom eller av sosiale årsaker. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kunst og kultur stor betydning for andre samfunnsformål. Ut fra den erkjennelsen at et godt utviklet kulturliv også kan virke forebyggende i helsesammenheng, er det liten tvil om at kulturfeltet bør styrkes ytterligere. En annen historie handler om en flyktninggutt som også deltok i kunstprosjektet på Hersleb skole med utgangspunkt i Edvard Munch. Først besøkte elevene museet og så på bildene, deretter skulle de selv lage et bilde. Gutten tegnet en mor som bærer sitt barn med et skrik om munnen – en blanding av Madonna og Skrik – hans egen mor som med fare for sitt liv flyktet over grensen for å bringe sin sønn i sikkerhet. Denne gutten hadde sine behov og historier, men erfaringene kan ganske sikkert overføres til andre. Kanskje kan kunst på en skånsom måte hjelpe barn og unge som har vært utsatt for traumer til å formidle sine erfaringer på et uttrykksnivå som de selv tåler? Det fins flere tilsvarende historier – sterke fortellinger som barn bærer med seg, som de trenger å dele. Det er viktig å sette ressurser inn på å gi barn en god start i livet. Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen. Fagbladet 10/2011 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKIR