Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Uførepensjon Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling Kan man kreve å få fortsette i arbeid utover fylte 67 år? Den generelle oppfatning er at vi i Norge har en vanlig pensjonsalder på 67 år. Det skyldes blant annet at det er da folketrygdens ytelser trer inn. I arbeidsmiljøloven står det at den generelle aldersgrensa er 70 år. Dog åpnes det for at det er lovlig å operere med lavere aldersgrense, men da forutsettes det at denne lavere grensen følger av annet avtalemessig grunnlag, samt at den ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering. Da Norge skulle implementere EU-direktivet om forbud mot aldersdiskriminering, ble det spørsmål om implementeringen var i samsvar med pensjonsreformen. Hva har man så rett til? Høyesterett tok stilling til en sak i sommer hvor en ansatt i forsikringsselskapet Gjensidige ønsket å jobbe som seniorkonsulent etter at hun fylte 67 år. Retten kom til at dersom avtalen om 67 års pensjonsalder var konsekvent praktisert, allment kjent i bedriften, samt kombinert med en tjenestepensjonsordning, ja, da må arbeidstakere som gjerne vil jobbe lengre, kaste inn håndkleet og pensjonere seg ved fylte 67 år! Riktignok ble det poengtert at 67 års pensjonsalder må være saklig begrunnet og ikke være uforholdsmessig inngripende. Hva som ligger i det siste, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Har man ikke full opptjening i folketrygden/tjenestepensjonsordningen og vil få atskillig bedre uttelling på pensjonsutbetalingen dersom man jobber noen år mer, kan man møte veggen hvis arbeidsgiver har fastsatt bedriftsintern aldersgrense. Arbeidstakeren er i slike tilfeller henvist til å få seg ny jobb etter å ha gått av med pensjon. Regjeringen har varslet en gjennomgang av reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i forbindelse med den nye pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Etter at vi fikk høyesterettsavgjørelsen i sommer, er det enda mer aktuelt å få denne gjennomgangen. Etter de nye pensjonsreglene kan en arbeidstaker tjene opp pensjon gjennom arbeidsinntekt fram til 75 år. Skal disse reglene få noen realitet, vil det trolig være nødvendig å se nærmere på hvorvidt det skal være adgang til å opprettholde bedriftsinterne aldersgrenser på 67 år. SPØRSMÅL: Hva skjer med uførepensjonsrettighetene som jeg har gjennom jobben min i kommunen med den nye folketrygdordningen?    O.B. SVAR: Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i folketrygdens uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015. Vi forventer at dette skal behandles av Stortinget i løpet av høsten 2011. Avhengig av be- Vikarbyråer SPØRSMÅL: Jeg er hovedtillitsvalgt i en kommune som benytter flere vikarbyråer. Vi har en løpende dialog med kommunen om bruk av vikarer fra slike byråer. Ett av spørsmålene kommunen ikke har noe godt svar på, er om det er vår avtale om arbeidstidsordninger eller vikarbyråenes arbeidstid som gjelder.    HTV SVAR: Svaret vil bero på de avtaler som er inngått. Hvem som er pliktsubjekt for reglene om nattarbeid, lengden på arbeidstida og overtid kan neppe besvares generelt. Utgangspunktet må være at vikarbyrået har ansvaret for at arbeidstakeren får lønnen justert i henhold til eventuelt nattarbeid og overtidsarbeid etter de satser som gjelder i kommunen. Men det er antakelig kommunen som har ansvaret for at arbeidstakeren ikke arbeider mer enn det lov- og avtaleverket tilsier. Dette har sammenheng med at det er kommunen som i det daglige har styringsrett og som i kraft av den organiserer virksomheten. handlingen forventes det at den offentlige uførepensjonen tilpasses de vedtatte endringene. Siden pensjonsrettighetene i kommunen er fastsatt i tariffavtale, vil dette følges opp mellom partene i arbeidslivet, og trolig bli endelig behandlet i hovedtariffoppgjøret i 2012 eller eventuelt i 2013. Nærmere informasjon vil bli gitt senere til Fagforbundets medlemmer. Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby gjennomført i norsk rett, vil likebehandlingsprinsippet slå gjennom. Arbeidsdepartementet har i sitt høringsnotat fra september i fjor lagt følgende til grunn: «Arbeidstid er et tema som omfattes av vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår, og som dermed omfattes av likebehandlingsprinsippet. Hva som er innholdet i den utleide arbeidstakerens vilkår om arbeidstid, er avhengig av hva som bestemmes om arbeidstid i blant annet lovgivning og tariffavtaler som gjelder for innleier. I norsk lovgivning skal den alminnelige arbeidstida ikke overstige 40 timer i løpet av sju dager. Den innleide arbeidstakeren vil derfor ha krav på en arbeidsuke som ikke overstiger 40 timer. Dersom innleier er bundet av en tariffavtale som sier at den alminnelige arbeidstida er 37,5 timer i løpet av sju dager, eventuelt følger tariffavtalen uten å være bundet av den, vil den innleide arbeidstakeren også ha krav på at den samme arbeidstid gjelder for ham eller henne.» Forbundsadvokat Børge Benum Når vikarbyrådirektivet er Fagbladet 10/2011 > 25 fbaargang2011 fbseksjonKON