plass der en medarbeider sa: «Oj, nå gjorde jeg feil.» Kollegene svarte: «Du kan jo gjøre det på din måte, så blir det vel bra.» Tar vare på egne behov For Bitte Kronkvist betyr kurset også at hun står opp for sine behov som leder. Hun forteller om en undersøkelse publisert i bladet til det svenske fagforbundet Unionen, som hun mener viser en trend i arbeidslivet: En av ti ansatte arbeider mer enn 40 timer i uka, mens hele ni av ti sjefer arbeider mer enn 40-timers uke. – Som sjef jobber du mye praktisk ved siden av lederfunksjonen. Mange er i tillegg eksperter på sitt fagfelt. Når jeg sier til sjefskolleger at de ikke kan jobbe så mye, svarer de at de må. – Selv er jeg er blitt bedre til å si nei. Men det tar lang tid å bremse, innrømmer Bitte. Hun ser en arbeidskultur der jobben er i ferd med å sluke deg. Mer overtid, tenketid på fritid og få muligheter til videreutdanning. Moro på jobben Bitte Kronkvist er sjef for avdelingen Digitala tjänster ved Talboksock punktskriftsbiblioteket i Stockholm. Hun har arbeidet der i ti år. Først som vikar, senere som prosjektleder og nå som sjefen sjøl. – Mange er takknemlige for at vi fins, og for at vi gjør det vi gjør. Og vi er gode på å utvikle tjenestene. Vi har vært gjennom flere omorganiseringer, sier hun, og kan fortelle at hun av og til møter kommunale sjefer med mange ansatte som aldri har reflektert over hva de vil med sitt lederskap. – Hva vil du med ditt lederskap? – Jeg vil ha det gøy på jobben, sier Bitte og ler. – Jeg vil skape et arbeidsmiljø der mennesker får gjøre det de er gode på og kan vokse på i yrket sitt. Jeg vil skape forutsetninger for at medarbeiderne får utvikle seg. Hun har slitt med sjenanse og følt seg klønete i sosiale sammenhenger. Monica Höchtl (38) er ledende sykepleier. Vi treffer Monica i en pause i kurset Psychology of love. Hun har slått seg ned i gresset, sola forgyller det brune håret, og øynene har en mild glans. – For meg er det viktig å våge å kjenne på føl- elser og ikke flykte fra dem. Tidligere har jeg rømt gjennom mat, sukker og shopping. Jeg har også flyktet gjennom å arbeide mye, være dyktig på skolen og gi av meg selv til andre, sier Monica. – Nå kan jeg stanse opp og møte meg selv. Og være stolt av den jeg er. Treningen her får meg til å innse hvor fin og verdifull jeg er som menneske. Jeg behøver ikke å gjemme meg, gjøre meg liten, eller jobbe meg i hjel for at andre skal bli fornøyd. – Når jeg har en større ro, kan jeg også være mer til stede sammen med andre. Jeg trodde jeg kunne det før også, men det kunne jeg ikke, innrømmer Monica. Tidligere ville hun alltid trøste når pasienter eller pårørende viste følelser. – Jeg sa alltid noe for å bøte på sorgen fordi det var så mange følelser som ble vekket i meg selv også. I dag kan jeg se at jeg ikke gjorde dem en tjeneste med det. Pasienter og pårørende skal ha lov til å sørge, være redde, sinte og fortvilte. 32 > Fagbladet 10/2011 fbaargang2011 fbseksjonKON