Samferdsel og teknisk Byggdrifterfag på høring igjen: Holder fast på 2+2-utdanning To år på skole og to år i bedrift. Det er modellen Fagforbundet går inn for når vaktmesterne skal få sitt fagbrev som byggdriftere. Utdanningsdirektoratet har sendt byggdrifterfaget på ny høring, først og fremst på grunn av uenighet om modellen for utdanningen. Flere LOforbund har tatt til orde for et utdanningsløp med ett år på skole og tre år i bedrift (1+3utdanning). Fagforbundet holder på at to år på skole og to år i bedrift (2+2-utdanning) er det optimale. Må rekruttere – De neste ti årene vil det bli et enormt rekrutteringsbehov i bransjen, da gjennomsnittsalderen blant vaktmestere er relativt høy. Det er bedre å lage et solid utdanningsløp der faget får samme tyngde og teoretiske innhold som de andre tekniske programfagene, forklarer rådgiver i Seksjon samferdsel og teknisk, Mette K. Haugen. – De partene som går inn for en 1+3-utdanning vil om noen år forstå at dette ikke bare dreier seg om et voksenfag, slik det argumenteres for blant annet i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. Det trengs langt flere inn i yrket, og da kan konsekvensene bli store om 1+3utdanning, blir valgt, sier hun. Fagforbundet foreslår i sin høringsuttalelse at faget plasseres under Bygg- og anleggsteknikk det første året, og under Klima, energi og miljø det andre året. NY HØRING: Fagbrev byggdrifter har vært til diskusjon i mer enn 20 år. Nå er fagbrevet ute på siste høringsrunde. Mer enn 20 år Det har vært arbeidet for et byggdrifterfagbrev i mer enn 20 år. Vaktmesteryrket er i stor endring, med stadig mer kompliserte bygg og nye krav fra både myndighetene og fra befolkningen. Kompetansebehovet og de skjerpede kravene brukes som argumenter for å etablere et fullverdig utdanningsløp. – Vi har mange medlemmer som ser fram til at dette kommer på plass, at vaktmester som yrke kan få sin anerkjennelse gjennom den kompetansen et eget fag representerer, sier Haugen. Det er i dag rundt 10.000 vaktmestere i Norge, beregnet ut fra antall medlemmer i fagforbundene som organiserer yrkesgruppen. 6000 av disse er organisert i Fagforbundet. Tekst: OLA TØMMERÅS MILLIARDER PÅ GULVET: Verdien på renhold av offentlige og private næringsbygg anslås nå til 18 milliarder kroner. 132 millioner kvadratmeter å vaske I norske næringsbygg skal det vaskes 132 millioner kvadratmeter gulv. Det samlede arealet på offentlige og private næringsbygg har økt med åtte millioner kvadratmeter de siste fire årene. Det er NHO Service og prognose som presenterer tallene. De anslår den totale verdien på renhold av byggene til 18 milliarder kroner. Setter ut mest I offentlig sektor blir i dag 15 prosent av alt areal vasket av private bedrifter etter konkurranseutsetting. Dette er en økning på tre prosentpoeng fra i fjor. Av arealene i privat sektor, er 75 prosent av arealet satt ut på anbud. Stat og fylker konkurranseutsetter langt mer enn kommunene. 20 prosent av bygninger eid av stat eller fylker er konkurranseutsatt. Tilsvarende for kommunene er ni prosent.    OT 28 > Fagbladet 10/2011 Illustrasjonsfoto: Ola Tømmerås Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2011 fbseksjonSAM