YRKE Serviceassistent • Serviceassistent er en videreutdanning for renholdere. De utdannes til å gjøre en multijobb, en rekke forskjellige oppgaver i enten kommunen eller i helsevesenet. • Hovedmålet er å forhindre slitasjeskader ved at renholderen gjør flere og mer varierte oppgaver enn når de bare gjør rent. • I dag er det eget fagbrev for serviceassistenter med et toårig utdannelsesløp. Man kan utdanne seg til hospitaleller virksomhetsserviceassistent. • I 2007 ble det utdannet 7524 serviceassistenter i Danmark. I 2010 var det 10.420 heltidsansatte serviceassistenter i kommunene. • Der faget er realisert, er det påvist arbeidsmiljøforbedringer i form av færre slitasjeskader, større trivsel, lavere fravær, mindre gjennomtrekk av ansatte, lettere rekruttering og bedre utnyttelse av ressurser. Utfordringer: Danske kommuner har vært pålagt å sette ut en minimumandel av tjenestene på anbud. Det har stoppet opprettelsen av multijobber de siste årene. Flere er utdannet, men jobbene har uteblitt. «Før visste ingen hvem jeg var. I dag er vi en respektert del av helsepersonellet. » Serviceassistent Nethe Lunden intenst og kanskje etter skjema, kunne en portør sitte og vente på neste oppdrag. – Helt smertefritt var det likevel ikke å slå sammen gruppene, forteller Lunden. – Ikke alle portører var like glade for å få kombijobb. Enkelte følte nok at vi trengte oss inn på deres område. Det fantes også renholdere som syntes det var vanskelig å komme tettere på pasientene. De var blitt vant til å være i en tilbaketrukket jobb gjennom mange år, forklarer de to. I dag er kombiarbeidet naturlig, og serviceassistentene utvider stadig sin kompetanse. En tidligere renholder triller pasienten; en tidligere portør gjør rent. Begge hjelper til med medisiner eller smører brødskiver. – Vi diskuterer kontinuerlig hvilke oppgaver serviceassistene kan gjøre, og ser hele tida nye muligheter for hvor vi kan bidra, forteller Pedersen. Ledelse med mot På Aarhus universitetssykehus beskrives prosjektet utelukkende som vellykket, også av ledelsen. Andre steder, ikke minst i kommunene, har det vært tungt å dra i gang omstillingen. – Det er vesentlig å få med ledelsen fra første stund, slik vi hadde i Aarhus. Alle, fra toppen til gulvet, må være med for å få omstillingen i havn. Ledelsen må ha mot og fokus til å fatte beslutningene og følge dem opp, sier Nina Vedel Møller. Mange prosjekter har strandet på grunn av sviktende lederbeslutninger. Utdanning, men ingen jobb – Vi trodde at hvis vi bare fikk gjennomslag for å utdanne renholdere til serviceassistenter, så ville det bli opprettet stillinger for dem. Det var naivt. I mange kommuner har renholdere fått utdanning og fagbrev, men ikke jobb. Det samme skjedde i Forsvaret. Det var ikke vilje til å ta de siste beslutningene om å lage jobber for serviceassistenter, forteller Vedel Møller. – Vi trenger flere ledere og beslutningstakere som ser TUNGT, MEN BEDRE: – Sengene er tunge, men likefullt er det langt lettere å trille pasienter enn å rengjøre hele dagen, bekrefter Nethe Lunden. lyset. Ikke bare blir hverdagen bedre for de ansatte. Det er også mye å tjene på å opprette slike stillinger, påpeker hun. Stoppet av privatisering Bølgen med intensiv konkurranseutsetting, som har flommet over Danmark siden 2005, har stoppet flere av prosjektene. Mange kommuner, offentlige etater og institusjoner har valgt å sette oppgavene ut på anbud framfor å opprette multijobber. – For tida er det fullstendig umulig å diskutere jobber for serviceassistenter med kommunene. Rett nok har København opprettet noen stillinger, men de fleste er mest opptatt av å konkurranseutsette jobbene, forteller Vedel Møller. Aarhus sykehus vurderte nylig hvilke oppgaver de kunne sette ut på anbud. Ledelsen slo utvetydig fast at serviceassistenter er nøkkelpersoner i organisasjonen, og dermed for viktige til å konkurranseutsettes. 32 > Fagbladet 10/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM