En ny utdanning vil ikke kunne endre premissene for beredskapen. Det er bred enighet om at man ikke kan stille samme krav til personell i to prosents stilling i en liten kommune som til fulltidspersonell i de større byene. Men det fins løsninger som vil kunne jevne ut de største forskjellene og gi de små kommunene tilgang til kompetanse som sikrer innbyggerne en god og målrettet beredskap. Forebyggende arbeid for å hindre branner og andre ulykker bør derfor bli en viktig del av utdanninga. En modulbasert fagskoleopplæring vil kunne gi både heltids- og deltidspersonell den grunnkompetansen de trenger, med mulighet for å bygge på med moduler som er tilpasset kommunenes behov. Fagforbundet legger vekt på at utdannelsen skal være gjennomførbar både for heltids- og deltidsstyrken, og foreslår derfor utdanning på fagskolenivå. En fagskole er en kort, yrkesrettet utdanning med krav om fullført videregående utdanning, og er et godt alternativ til høyere utdanning. Fagskolen er en del av det offentlige utdanningssystemet, og det jobbes for at fagskolepoeng skal kunne brukes for inntak på høgskoler. Ledere i brannvesenet bør for eksempel ha høgskoleutdanning. En åpen utdanning vil også øke rekrutteringsgrunnlaget til tjenesten, og gi mulighet for en mer mangfoldig brann- og redningstjeneste. Fagforbundet ønsker en bred og profesjonell kommunal beredskap i tråd med dagens krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette vil kreve økonomiske og organisatoriske forpliktelser fra både stat og kommuner. Brann- og redningsvesenet utfører noen av de mest grunnleggende oppgavene for å sikre mennesker, miljø og materielle verdier, og bør prioriteres i kommunebudsjettene. Fagforbundet organiserer flere brann- og redningsmannskaper enn noe annet forbund i Norge. Vi ser det derfor som vår oppgave å sikre at mannskapene får best mulig vilkår til å utøve sitt yrke, og at landets innbyggere kan føle seg trygge med beredskapen der de bor. Fagbladet 10/2011 > 37 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2011 fbseksjonSAM