retter, som kjøttsuppe, blodklubb og nysaltet Karasjoklaks med nypoteter fra egen avling. Og de har lært å vaske, barke og garve saueskinn som de fôret og lagde fell av – og som høytidelig ble overlevert de eldre på sykehjemmet og omsorgsboligene. Sykehjemmet og skolen i Karasjok har i mange år hatt en samarbeidsavtale om møtes. Alle elevene fra fem klassetrinn besøker de gamle flere ganger i løpet av skoleåret. En annen del av avtalen er at ansatte ved sykehjemmet kommer til skolen og forbereder elevene på å møte eldre, blant annet ved å informere om hvordan det er å bli gammel, og spesielt om demens. Slutter ikke å være same Blodmat har vært en viktig del av samenes kosthold så langt tilbake vi kjenner historien. Den rause jernkilden er også billig. Det er ifølge Kristine Gaup Grønmo bare ett problem med blodmat. – Mattilsynet, slår hun fast. – Mattilsynet passer på at ingen institusjoner serverer mat uten å følge en rekke EU-forskrifter, forklarer hun. Dyr skal slaktes på slakteri, og alle produkter skal klargjøres der. Hvis det lokale slakteriet skulle bli i stand til å levere blod til matlaging, ville det kreve store investeringer. Derfor lar det seg ikke gjøre å tilberede og servere blodmat på sykehjemmet uten å bryte reglene. – Men folk kan ikke slutte å være samer selv om de kommer på sykehjem, mener Kristine. Hun syns de eldre opplever nok tap om de ikke også skal miste mattradisjonene sine. Derfor blir ikke blodprodukter tilberedt på selve sykehjemmet. Blodpudding, -pannekaker og -klubb lages og serveres andre steder hvor beboere og personale kan defineres som gjester. Lov i Finland, farlig i Norge – Mattilsynet skulle bare ha visst hva vi gjør her, ler prosjektlederen. Kristine Gaup Grønmo kan ikke skjønne at den maten samene har spist i alle år, skal bli farlig når de kommer på sykehjem. Heller ikke at det som er sunt for finner i Finland, skal være helseskadelig over grensa. Hun er i det hele tatt oppgitt over alle regler som står i veien for at samiske beboere skal ha mulighet til å fortsette å leve som samer når de blir gamle. – Vi har heller ikke lov å kjøpe molter inn til institusjon og lage syltetøy til bruk på sykehjemmet uten at disse er godkjent. Syltetøy er visst bare sunt hvis det kommer fra Nora. Foreløpig mangler de utedo på tunet. Det syns hun hører med. – Men vi har vel en vei å gå med Mattilsynet der også. OVERFØRER PRAKTISK KUNNSKAP: Beboerne på sykehjemmet har levd lenge og lært en masse. De er ikke vonde å be når bygdas unge vil lære. > Fagbladet 11/2011 > 33 fbaargang2011 fbseksjonHEL