FELLESSKAP: Unge og eldre møtes til matlaging, vedhogst og salmesang på helsesenteret i Karasjok. SAMISK OG NORSK: Den tospråklige kokeboka med tradisjonsretter som ble gitt ut i regi av Undervisningssykehjemsprosjektet i Karasjok (Siden Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen) er trykt i 50.000 eksemplarer. Har troen kjerringråd Kristine Gaup Grønmo har snart jobbet et helt liv med kultur som grunnlag for aktiviteter. For henne er det viktig å være i meningsfull aktivitet sammen med gamle og unge. Meningsfulle aktiviteter er i hennes verden aktiviteter som styrker beboernes kulturelle identitet. Som sykepleier har hun lært seg skolemedisin. Men hun begynte den formelle utdanningen med den tradisjonelle, samiske medisinen som bakteppe. – For oss er det skolemedisinen som er alternativ. De gamle her forventer at vi bruker andre metoder. Og vi bruker de gamle kjerringrådene når de ber om det. For Kristine er det en selvfølge at samenes egen medisinske erfaring og kunnskap virker. Hun leser over sår like gjerne som hun forbinder dem. Og hun er ikke i tvil om at kvae har færre bivirkninger og er like effektiv som en hvilken som helst skolemedisinsk salve mot betennelse. – Har du et blåmerke, legger du et blått ullstoff over og blåser på det. Eller trykker på det med stålkniven. Bare prøv, smiler hun. Mer enn brød Presten kommer hver uke til helsesenteret. Rundt den unge mannen sørfra sitter pasienter og besøkende. I dag har alle elevene på 6. trinn også benket seg rundt bordene i storstua på sykehjemmet. Andakten blir holdt på norsk, og kirketjeneren oversetter fortløpende. Alle ungene behersker begge språkene. Blant pasientene på sykehjemmet, som utgjør flertallet av forsam- lingen, snakker om lag 80 prosent flytende samisk og ikke så mye norsk. Noen få innflyttere snakker bare norsk. Presten er et unntak. Han har bodd her i tre år, men under kirkekaffen viser det seg at han allerede snakker flytende samisk. Kristine betrakter både andakten og kirkekaffen som viktige miljøtiltak for beboerne. De fleste som sitter her for å høre det kristne budskapet, har bak seg et mer eller mindre aktivt kristenliv. Det er den delen av livet som fortsetter her sammen med den unge presten, personalet og skoleelevene. Under andakten opplever de at også KRISTINE GAUP GRØNMO deres åndelige liv blir bekreftet. Etterpå blir de servert kirkekaffe med hjemmelaget kake, kaffe og saft og konversert av skoleelevene. Legger til rette for møter Men andakt og kirkekaffe er ikke bare et miljøtilbud for å sikre den åndelige føden til de gamle. Kristine tror også barna trenger å komme hit, blant annet for å møte personalet og beboerne på sykehjemmet. – Vi ufarliggjør yrkene våre og sykehjemmet. Det vi gjør, vil bære frukter, mener hun og viser til stigende søkermasse til helse- og sosialfag på videregående i Karasjok. – Jeg har opplevd at elever etter en god dag på helsesenteret, har sagt at de vil bli som oss, legger hun til med et stolt smil. 34 > Fagbladet 11/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL