Debatt PLEIE OG OMSORG Støtter sykepleierne Alle sykepleiere har min hele og fulle støtte, og jeg ble inspirert til å skrive dette debattinnlegget etter at sykepleier Christel Brurås Leine ytret seg i Aftenposten. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg ble feiloperert på Lovisenberg sykehus i 2000. Det var først en feil der de ikke klarte å skifte venstre hofte. Reoperasjonen endte med at jeg ble påført fem nye skader. Når Lovisenberg ikke klarte mer, ble jeg sendt til ortopedisk på Ullevål. Det ble mange opphold der, og jeg endte benløs, lam fra livet, ødelagt høyre skulder og tre varige skader. Nå må jeg tilbringe resten av livet i rullestol. Jeg har med andre ord lang erfaring til å se med egne øyne hvordan sykepleierne sliter, yter en fabelaktig hjelp, men alle løper liv og helse av seg. Det er for få pleiere! Sammenslåing av sykehusene er fullstendig sinnssvakt, ekspertise vil gå tapt, og nå ser det ut til at legene setter foten ned. Tenke seg til at Aker sykehus legges ned etter først å ha blitt pusset opp for 600 millioner kroner! Og der de har den beste smerteklinikken. Regjeringen er fullstendig på villspor. De sparer penger i feil ende, med den følge at det blir mye dyrere. Også i hjemmesykepleien «spares» det, og det er stadig skifte av pleiere man er avhengig av. Pleierne blir utslitte, og jeg og mange med meg belastes psykisk – jeg ser hvor slitne de er. Fem ganger i døgnet kommer de til meg, på grunn av legers feiloperasjoner. Helsevesenet har dessuten påført meg posttraumatisk stressyndrom på grunn av alt jeg har vært igjennom. Da jeg søkte om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE), ble jeg oppringt av Rikstrygdeverket med følgende beskjed: «Hvis du i det hele tatt skal ha noen sjanse, må du skaffe deg advokat.» Det sier ganske mye, nemlig at NPE og staten sitter på samme side av bordet. Hjelp får man ikke, for NPE som skulle være på pasientens side, er etter min erfaring ikke det. På grunn av skadene jeg er påført, sliter jeg med en årlig merutgift på 40.000 kroner. Jeg får ikke dekket noe av dette, og til og med utgiftene til trygghetsalarm må jeg dekke helt selv. Det blir stadig påstått at Norge er verdens rikeste land, og vi sender millioner av kroner ut av landet til fattige land. Og ja, vi skal selvfølgelig være imøtekommende, men det må ikke gå så langt at vi glemmer våre egne. Dette var litt av det jeg har vært igjennom og som gjør at jeg støtter sykepleierne fullt ut. Mitt forslag er at dere går til kollektiv oppsigelse! Det går jo an å håpe på at rett instans slutter med å slå sammen sykehus og i stedet gir de ansatte levelige vilkår på jobben. Lykke til! Med vennlig og ærbødig hilsen Gunnar Clausen TRAKASSERING Den skyldige frifunnet Sykepleier Aina Frantzen gikk til erstatningssøksmål mot Tromsø kommune etter å ha blitt utsatt for utilbørlig atferd på sitt tjenestested innenfor rus og psykiatri. Lagmannsrettens dom var imøtesett med stor spenning, ettersom den omhandler viktige prinsipper i arbeidslivet; mobbing, trakassering, varslervern og gjengjeldelse. Retten har lagt til grunn at tjenestestedet fungerte dårlig og at forholdet mellom Frantzen og avdelingsleder var konfliktfylt. Konflikt mellom arbeidstaker og overordnet er et asymmetrisk maktforhold som nesten uten unntak må anses som trakassering. Frantzen ble sykmeldt og utviklet etter hvert depressiv reaksjon av moderat alvorlig karakter. Hun har under rettssaken oppfylt bevisbyrden. Av sakkyndig er hun vurdert som troverdig og har også fått støtte av psykiater, to fastleger og legejournaler. Det foreligger ingen annen årsakssammenheng til helsemessige problemer foruten forholdene på jobb. Det er rettens oppfatning at Frantzen ble møtt av mobbing fra en relasjonell lederstil med alliansekultur da hun startet i rus- og psykiatritjenesten. Trakasseringen omfatter ignorering, fratakelse av arbeidsoppgaver, krenkende atferd, omtale som inkompetent pest og plage, ble gjort syndebukk etter forskriftsmessig å ha meldt fra om avvik, irettesatt i plenum, bedt om å holde kjeft og utsatt for truende atferd, usynliggjort og annen indirekte mobbing – uten at avdelingsleder på noe punkt gjorde tegn til å be om unnskyldning. Avdelingsleder var direkte part i konflikten. Likevel ble ikke tvisten løftet til neste trinn i organisasjonen, til tross for iherdige forsøk fra Fagforbundet. Kommunen manglet på det aktuelle tidspunkt rutiner for konflikthåndtering. Aina Frantzen ble forsøkt omplassert, som i ettertid er kjent ugyldig og usaklig. Omplasseringen var basert på et «bestillingsverk» fra Arbeidstilsynet. Denne rapporten ble senere trukket, som første tilfelle i historien. Lagmannsretten betviler objektiviteten til behandlerne, ettersom «de har mottatt sin    > SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. SLITERE: Sykepleiere både på sykehus og i hjemmetjenesten får full støtte fra en som har lang erfaring som pasient. Fagbladet 11/2011 > 49 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKON