Gjesteskribent Da Mahmoud Abbas, presidenten for den palestinske selvstyremyndigheten, i september holdt sin tale i FN, krevde han fullverdig medlemskap for en palestinsk stat. En tydeligere og sterkere Abbas Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Abbas’ tale kom som en overraskelse på mange vanlige palestinere. Nyhetskanalen Al Jazeera hadde på forhånd publisert lekkede palestinske dokumenter om at Abbas var villig til å avstå områder i ØstJerusalem til Israel, noe som i stor grad svekket hans støtte fra mannen i gata. Noen tror at Abbas’ nye image som en tøff leder som står opp mot Israel og USA, også må være ganske forvirrende for Hamas, som ikke er vant til at Abbas følger en hard linje. Moderate Hamas-folkevalgte roste talen hans for å inneholde «viktige positive innslag». Lokalt har den økt hans popularitet og kanskje gitt ham et overtak over rivalene i Hamas. For noen år siden beskrev den israelske statsministeren Ariel Sharon den palestinske presidenten Mahmoud Abbas som en «ribbet kylling». Nå passer øyensynlig ikke denne beskrivelsen lenger på Abbas, som ser ut til å ha varslet en kursendring fra selvstyremyndigheten. Dette er på mange måter første gang Abbas offentlig ser bort fra forhandlinger med Israel. Mange palestinere tror ikke lenger at det nytter å forhandle, etter at de langvarige israelsk-palestinske forhandlingene, som virket så lovende i 1993, ikke ser ut til å ha endret noe med hensyn til den israelske okkupasjonen. Hvis vi skal vurdere utfallet av den nye tilnærmingen, kan det muligens være spiren til at Abbas og Hamas kan bygge en felles plattform for å dele makten, finne ut av uoverensstemmelser og fokusere på nasjonal enhet, noe som vil underbygge kravet om en egen stat. Selv om Hamas ikke stilte seg helt bak Abbas’ tale til FN – og argumenterte med at frigjøring må komme før statsdannelse – sier Abbas at han har fått flere henvendelser fra Hamas-ledere som gratulerer ham med talen. Fatah og Hamas har i utgangspunktet blitt enige om å diskutere en avtale om nasjonal enhet i nær framtid. En slik avtale har tidligere i høy grad vært ignorert. Noen argumenterer med at dette har gjort Abbas mindre sårbar i det internasjonale drøfte en felles politisk visjon med Hamas-bevegelsen – et perspektiv som stort sett manglet før hans opptreden i FN. Nå er det flere fra begge sider som mener at Oslo-avtalen var et røykteppe som skulle skjule fortsatt ekspansjon av jødiske bosettinger på palestinske områder. Mange internasjonale observatører ser at de jødiske bosettingene fortsetter å vokse, til tross for president Obamas oppfordring i september 2009 om å stanse utbyggingen. Som svar på USAs krav om å stanse utbyggingen, tilbød den gangen den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu at utbyggingen skulle fryses, men på et senere tidspunkt. Det bor nesten 500.000 jøder i bosettinger på okkupert palestinsk «Det bor nesten 500.000 jøder i bosettinger på okkupert palestinsk territorium, og Israel bygger fremdeles, til tross for at det er forbudt ved internasjonal lov.» samfunnet, fordi det ville ha vært «nytteløst» å forhandle med Hamas, som lenge har motsatt seg forhandlinger. Et positivt innslag i løpet av de siste fire årene er likevel at Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh foreslo en langsiktig våpenhvile med Israel. Under flyturen hjem fra New York antydet Abbas muligheten for å territorium, og Israel bygger fremdeles, til tross for at det er forbudt ved internasjonal lov. Like etter Abbas’ tale i FN annonserte Israel planer for å bygge ytterligere 1100 hjem i Gilo, en bosetting på Vestbredden i utkanten av Jerusalem. Denne beslutningen gjorde palestinerne rasende, og den 52 > Fagbladet 11/2011 fbaargang2011 fbseksjonKON