Samferdsel og teknisk Skolebenken venter Både muligheter og utfordringer er mange når det skal opprettes en egen utdanning for brann- og redningstjeneste. Skal brannutdanning fortsatt være etatskole, bli fagskole, høgskole eller en kombinasjon? Modulutdanning eller ikke, og hvilke moduler skal kombineres. For ikke å snakke om deltidsansatte. 8000 av om lag 12.000 brannkonstabler og brannbefal er deltidsansatt. Er det mulig å forlange samme kompetansenivå der det ikke er heltidsansatte og kasernerte mannskaper? – Gi dine innspill Det er flere spørsmål enn svar hva gjelder å etablere utdanning for yrkesgruppen som er kalt «de siste villmenn i en ellers temmet verden». Ann Christin Olsen-Haines fra FØR JUL: Ann Christin Olsen-Haines fra DSB lover at innstilling til brannutdanning er klar før jul. dem, opplyste Ann Christin OlsenHaines. – I tillegg er det en utfordring å finne en løsning for deltid. Vi må stille oss spørsmålet om det er mulig å forene hel- og deltid i forhold til utdanning, og om det er greit at korps med deltidsansatte har lavere kompetanse. Alternativene: • Fortsatt etatskole: Ingen kostnadsøkning ut over påkrevet kvalitetsheving for å møte nye oppgaver. • Fagskole: Ingen krav til generell studiekompetanse. • Høgskole: Strengere opptakskrav. • Modulbasert utdanning: Kan være aktuelt uansett skoletype som velges. Modulene som vurderes er grunnutdanning, utdanning til 110-sentralen, underbefal, befal, videregående til forebyggende arbeid, fagleder og spesialområder. Det vil bli mulig å ta en kombinasjon av moduler. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomgikk status for brannutdanningen for landets brannsjefer som var samlet i Ålesund i oktober. – Det er en omfattende og krevende jobb, men vi skal være klare med en innstilling før jul, lovte hun, og oppfordret samtidig brannfolk selv om å komme med innspill til direktoratet. Mer krevende framtid – Vi fokuserer mye på framtidas oppgaver og hva brannfolk vil trenge av kompetanse for å løse 28 > Fagbladet 11/2011 – Vi må opp på industriarbeiderlønn Allerede nå har bussjåførene i Fagforbundet samlet seg om det som blir hovedkravet i tariffoppgjøret neste år: De vil ha en gjennomsnitts industriarbeiderlønn, sier Ole Roger Berg. Til tross for en intensjon om å få bussjåførene opp på en gjennomsnitts industriarbeiderlønn, har de sakket etter i de to siste oppgjørene, og ligger nå ca. 25.000 kroner lavere i årsinntekt. Dette har fått frustrasjonen til å boble blant sjåførene. På tariffkonferansen der de drøftet kravene inn mot tariffoppgjøret til våren, kom det fram en stor vilje til å ta kampen om industriarbeiderlønn «så langt som det er nødvendig», ifølge lederen i forbundets faggruppe for kollektivtransport, Ole Roger Berg. Lengre helg I tillegg blir det et viktig krav fra sjåførene å få en reguleringsbestemmelse som gjør at de holder følge med industriarbeidere også etter at det er gjennomført lokale forhandlinger i industribedriftene. – I dag får vi tillegg fra klokka tre lørdag ettermiddag og fram til midnatt søndag. Det betyr blant annet at alle som jobber lørdag formiddag, når det er mye kjøring, ikke får tillegg. Vi krever at helga skal begynne allerede fredag kveld og gå fram til mandag morgen klokka seks, sier Berg. Må få «do-pauser» I dag regulerer bussbransjeavtalen forholdene til sjåførene, men den omfatter ikke verkstedarbeidere og administrativt ansatte. Derfor ønsker fagforeningene at omfanget av avtalen utvides. I tillegg er det viktig for sjåførene å få avtalefestet en viss del av arbeidstida til å ivareta personlige behov. – I disse anbudstider er det ofte administrasjonsselskaper som legger opp ruter som selskapene deretter konkurrerer om. Marginene er blitt så knappe i den skarpe konkurransen at vi knapt har tid til et toalettbesøk de gangene vi er inne på stasjonen. Derfor ønsker vi at 15 prosent av arbeidstida øremerkes pauser, sier Ole Roger Berg. Tekst og foto: PER FLAKSTAD fbaargang2011 fbseksjonSAM