kommunale stillinger i de store teatrene, og som regel rundt de store byene, forklarer Engebretsen. – Så er jo heller ikke utskiftningen særlig stor, legger Vatvedt til. Begge er likevel enige om at det er viktig for kulturhusene å ha en fast stab, som kjenner scenene godt og vet hvordan utstyret skal vedlikeholdes. – Det er mange steder som baserer seg på en vaktmester, og så får de kanskje hjelp av en innleid lystekniker av og til, forklarer de. – Jeg må ha kontrollen Klokka tikker stadig nærmere 18, og gjennom dørene til salen kommer store og små inn med forventninger i blikket. Bakerst i salen betrakter Vatvedt og Spørck det hele med stoisk ro. Forestillingen skal gå i en snau måned, men teknikerne er allerede komfortable med rutinen. I den grad alt går rutinemessig, da. – Astrid, så du det? Ronja falt ned i gapet! Scene- og lystekniker Vatvedt er rask på sambandet når noe uventet skjer. Ronja kom seg heldigvis ganske ubemerket unna uhellet, men for sceneteknikeren som har sikkerhet i høysetet, satte det en støkk. – Min jobb er å sørge for at artistene er sikre. Jeg må ha kontrollen, forklarer Vatvedt. FYSISK ARBEID: Jobben som lystekniker er mer enn bare datastyring av elektronikk. Knapt et ord veksles mellom lydtekniker og lystekniker under forestillingen. Koordineringen er likevel feilfri. Fra dataskjermene får de et svakt, blålig lys, mens øynene er fikserte på scenen, der barneteatrets røverkledde skuespillere synger, krangler og slåss med trekjepper. – Produkt og sikkerhet er alltid de to store hensynene vi må ta, og av og til må man veie de to mot hverandre. Men sikkerheten veier alltid tyngst, sier Vatvedt. VANT TIL HØYDER: Lystekniker Daniel Kolstad Gimle jobber åtte meter over scenegulvet. Fagbladet 11/2011 > 35 fbaargang2011 fbseksjonSAM