Flere i privat næringsliv En halv million ansatte i statlig sektor mister jobbene når Cuba skal redde revolusjonen med et større innslag av privat næringsliv. Fagbevegelsen holder en lav profil. 12-TIMERSDAG: Drosjesjåføren Sergio tjener godt om han bare jobber lenge nok. Han kjører en Chevrolet fra 1951. Tekst og foto: ØRJAN BRATTETVEIT – PÅ EN GOD DAG kan jeg omsette for like mye som jeg fikk i månedslønn fra staten, sier Orquidia Molina Diaz. Hun sitter i en portal i byen Santa Clara og laminerer bryllupsbilder og legitimasjonskort. Her holder også ektemannen Roy til. Han er fotograf, og for veteran å regne innenfor privat virksomhet. Han har jobbet for seg selv i seks år. Ekteparet leier plass like ved en politistasjon og kontoret der innbyggerne i byen ordner sine legitimasjonskort, som de etter cubansk lov skal ha på seg. – Mange kommer først innom for å ta bilde til legitimasjonskortene, og så kommer de tilbake for å få kortet laminert, forklarer de. Omfattende reformer Orquidia Molina Diaz er en av nesten 200.000 cubanere som siden i fjor høst har startet for seg selv. Da ga myndighetene klarsignal for større innslag av små, private bedrifter. Og da kommunistpartiet i april i år, under sin første kongress på 14 år, nok en gang forsterket tilretteleggingen for små bedrifter, tok søknadene om å få drive privat helt av. Nå er det registrert over 320.000 private næringsdrivende i landet. Molina Diaz jobbet for staten inntil i vår. Hun tjente 220 pesos i måneden, noe som tilsvarer rundt 10 dollar. Det er halvparten av cubansk gjennomsnittslønn. Som privat næringsdrivende betaler hun en fast månedlig avgift til staten på 50 pesos. Avgiftene varierer etter næring, og enkelte næringer betaler i tillegg skatt av inntektene. Økonomisk krise Da revolusjonen seiret i 1959, nasjonaliserte Fidel Castro utenlandske firmaer og eiendeler. Ni år senere ble all privat næringsliv forbudt. På 1980-tallet dukket det opp igjen, men under vanskelige kår med tungt byråkrati. Når president Raul Castro nå satser på det private, og samtidig vil redusere statens utgiftsposter, er det som følge av en økonomisk hard hverdag. Økonomien har vært i krise etter østblokkens fall i 1989. Nærmest over natta mistet Cuba over 80 prosent av handelsmarkedet sitt. BNP falt med over 35 prosent, og USA strammet til den mangeårige handelsblokaden av landet. Resultatet var at det meste ble mangelvare. Myndighetene åpnet for omfattende satsing på dollarturisme, innførte et tovalutasystem og åpnet dollarbutikker. De grønne sedlene fra nord var tidligere forbudt for vanlige cubanere. Nå kunne de fritt motta gaver fra slekt i utlandet. Økonomien ble bedre som følge av dette, men forskjellen mellom folk økte. På 1980tallet var forskjellen på bunn- og topplønningene i landet 1 til 4. Ti år senere var endringen markant: 1 til 25. Overgangslønn Det cubanske fagforbundet CTC sitter på begge sider av forhandlingsbordet når en halv million statlig ansatte skal sies opp. Fag- CUBA Hovedstad: Havanna Innbyggertall: Ca. 11,5 millioner. Språk: Spansk Valuta: Cubansk pesos og cubansk konvertibel pesos. Politisk: Kommunistisk ettpartisystem. President: Raul Castro. > Fagbladet 11/2011 > 47 fbaargang2011 fbseksjonSAM