Portrettet Trond Henry Blattmann Med slike aner kunne man tro at veien var staket opp for et alvorlig ungdomsopprør, og brudd med all denne samfunnsansvarlige bevisstheten. Men sånn ble det ikke. På 1960-tallet var det fortsatt vanlig med husmor i heimen, mens far jobbet. Ikke minst på Sørlandet. Under Tronds oppvekst både jobbet Mor Blattmann, hun var aktiv i fagforeningsarbeid i Norsk Kommuneforbund og satt i politiske møter på kveldstid. – Du hadde en litt annerledes oppvekst enn mange i nabolaget. Var det vanskelig? Etter en ørliten pause og et litt spørrende blikk, svarer Blattmann at det alltid var mye liv og diskusjoner hjemme som han lærte mye av. Hele slekta diskuterte i hverdagen og feiret 1. mai med høytidsstemt fellesfrokost i finstasen hos besteforeldrene. – Men moren din satt nesten alle tenårene dine i Oslo; ble det ikke et savn? Igjen et litt undrende blikk før han svarer. – Nei, hvorfor det. Vi var jo så stolte. Hun var første kvinne fra Vest-Agder på Stortinget. Sånn er det. Trond Blattmann har en historie han er en stolt del av. Den gjør ham sterk. En handlekraftig, energisk styrke. En rød rettesnor for valg som skal tas i livet. – Hvorfor ser verden annerledes ut i dag enn for bestefar på Falconbridge? Jo, fordi fagbevegelsen dro i riktig retning, sier han litt strengt og ser med alvorlige øyne på meg. Han får det til å høres enkelt, sikkert og trygt ut. Det er kanskje noe av grunnen til at han ble valgt inn i elevrådet allerede på barneskolen. Som tillitsvalgt i militæret. Og etter å ha tatt fagbrev som grunnarbeider, begynte han i Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune – og fortsatte som tillitsvalgt. Først i Norsk Kommuneforbund og etter hvert i Fagforbundet der han har vært foreningsleder, hovedverneombud og hovedtillitsvalgt. «Jeg har også en levende familie. Torjus hadde aldri akseptert at jeg lot alt seile.» – Trond ser alle, og har et enormt kontaktnett. Han har en sosial styrke, og gjør mye for å hjelpe folk, sier en tidligere kollega. – Han gyver på utfordringer. Og gir seg ikke. – Helt fra han var ungdom har han fått med seg det meste av hvem som er hvor. Selv når han sto nedi grøfta og jobbet, fikk han vinket til kjentfolk som fór forbi, sier en kompis fra ungdommen. Kontaktpunktene var mange. Han var også aktivt engasjert i idrettslivet. Underlig nok i alpint. En sport som vanligvis verken forbindes med Kristiansand eller fagbevegelsen. – Det var mye snø i min barndom, påstår han med et smil. Og viser dessuten til at Hovden ligger bare noen busstimer opp i høyden. Parallelt engasjerte han seg i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. Det er bare ett parti som betyr noe, sier han til alle som vil høre. Bystyremedlem har han vært fra 1999, og var det fram til han ble pendlende politisk rådgiver for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i nesten to år. En jobb han avsluttet fordi sykdom i familien ble for krevende å kombinere med pendling. I midten av oktober begynte han i ny jobb i Nav i et prosjekt rettet mot unge. Men før dét rammet terroren Utøya. Den grusomme telefonen fra Torjus, som sier at noen skyter mot dem og fortvilet spør pappa hva han skal gjøre. Desperasjonen da de etter to døgn måtte innse at de aldri skulle få se Torjus igjen. Tre dager senere sto Trond Blattmann foran 15.000 fakkeloppslyste kristiansandere og talte. «...Det er mange ungdommer som har dødd på Utøya for noe de trodde på. Det må vi huske i dag. Derfor er dere her. Derfor er jeg her. Jeg har mistet det vakreste på jord, min sønn. Jeg har mistet ham fordi han trodde på noe. Det må vi aldri glemme, dere...» Ingen fatter hvordan han klarte det. Knapt nok han selv. Et behov for å takke for støtte og gi sorgen et ansikt. Og igjen: Hedre de unge som døde for noe de trodde på. – Torjus ville ha gått i tog; han ville at vi skulle kjempe for et åpnere og varmere samfunn. Jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har svarte stunder der jeg griner. Men jeg har også en levende familie. Torjus hadde aldri akseptert at jeg bare lot alt seile. Sånt snakker han om med Torjus når han besøker grava. 22 > Fagbladet 12/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL