EN STOR KONSERT: Nina Flaa og Jørgen Andenæs er med på å gjøre treffet på dagsenteret til en fest. Vanskelig å sette klare grenser Liv Else Kallhovd, nestleder i Fagforbundet Vest-Agder, syns det er beundringsverdig, men også problematisk at ansatte arbeider som frivillige. Hun mener brukere og pårørende har krav på et verdig tilbud også i helgene. – Innebærer et verdig tilbud også et sosialt liv? – Det er en vanskelig grenseoppgang mellom hva som skal være det offentliges ansvar og hva som er et privat ansvar. Men hvis ikke pårørende kan hjelpe en bruker til et tilfredsstillende sosialt liv, mener jeg ansvaret faller på fellesskapet. Nestlederen i Fagforbundet Vest-Agder tror Kristiansand kommune må øke bemanninga hvis de har ambisjoner om å gi brukerne et tilfredsstillende tilbud. – Når de ansatte velger å jobbe uten lønn i helgene, er det klart at kommunens tilbud er for dårlig, sier hun. Og i dag begynner det med trailersjåføren som må skynde seg hjem fordi han er redd for at dama har en annen i armene sine. Mona Kristensen, Anette Kvåle og Anna Dyrholm griper hver sin mikrofon, og resten av gjengen synger, danser, leker og kolliderer – med eller uten rullestol – til den populære swinglåten til DDE. Som regel kommer mellom 15 og 20 brukere til lørdagstreffene. I adventstida kommer enda flere. – Når Hanne tar med materiale til juledekorasjoner, julebakst og gløgg, da kommer de, forteller Marian Liene. Hun legger til at det aller mest populære er den årlige Danmarks-turen og middag ute på byen. Sist de tok ferja, var de totalt 50, hvorav mellom 30 og 35 brukere. Motivere til sunne vaner Marian Liene minnes at de fra begynnelsen prøvde å danne ei turgruppe. – Men det kostet for mye å motivere folk. Brukerne var rett og slett ikke interessert. Etter noen ganger med bare et par deltakere, ga vi opp. Fremdeles vitner noen skåler med oppskjært frukt at fritidsgruppa ikke helt har gitt opp å friste til et sunt liv. – Vi vet jo at mange utviklingshemmede spiser litt usunt. Fruktskålene er et forsøk på å motivere til et sunnere kosthold, sier hun. Fra begynnelsen måtte de også vurdere om de skulle ta betalt ved inngangen. – Vi skal gå i null. Nå er det gratis for alle å komme, men hver enkelt betaler litt for det han eller hun spiser og drikker. Vi har alltid pølser og brød eller noe annet enkelt å spise. Og så selger vi brus og kaffe. – Alle kjenner oss Da tilbudet var nytt, reiste medlemmene av fritidsgruppa rundt til alle boligene og dagtilbudene i kommunen for å informere om og invitere til lørdagstreff i Posebyen. – Det er lettere for de andre å komme til oss når de vet hvem vi er. En e-post gjør ikke samme nytte som et personlig besøk, mener Marian Liene. Hun sier at brukere fra andre bydeler er velkommen til Posebyen, og invitasjonene til hvert enkelt arrangement går ut til alle boligene i byen. Men brukere som ikke kommer fra Sentrum bydel, må ha med seg en hjelper hvis ingen i fritidsgruppa kjenner dem godt. For et par år siden arrangerte de en stor konsert for hele distriktet. Da besøkte medlemmene av fritidsgruppa alle boliger i Agder pluss noen i Vest-Telemark. Konserten ble en musikalsk og sosial suksess med mange band og over 300 deltakere. – Sånt er gøy. Det var en opplevelse vi alle kunne leve lenge på, sier lederen for Fritidsgruppa. Hun skulle gjerne se at flere bydeler opprettet et liknende tilbud, men hun innrømmer at ingen kan forvente det. En forutsetning er ifølge Liene at enhetslederen er positiv. Det krever også en genuin interesse og et stort engasjement hos dem som driver et sånt tiltak. – Og det er ingen selvfølge at det er mange nok som har lyst, tid og overskudd i hver bydel, sier Marian Liene. «Jeg er heldig som får jobbe sammen med så flotte kolleger og ungdommer.» MARIAN LIENE Fagbladet 12/2011 > 31 fbaargang2011 fbseksjonHEL