Fokus – Da helsesøster ringte og truet med barnevernet fordi min kone ikke hadde dukket opp til timen, sendte vi barna våre ut av landet med en gang. Sunniva Ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud Slik kan det høres ut når den offentlige helsetjenesten mislykkes med å oppfylle et av sine viktigste mål: Å gi gode, likeverdige tjenester til alle, uansett bakgrunn. Elias og Nadia er et gift par som har tre barn sammen. Mens Elias har jobb og snakker litt norsk, kommuniserer Nadia kun på spansk. Når Nadia har time på helsestasjonen, må Elias ta fri fra jobben for å følge henne. Det er fordi helsestasjonen ikke bruker tolk. Hvis Nadia går alene, forstår hun ikke det som blir sagt. Den dagen helsesøster ringer, har ikke Elias anledning til å ta fri fra jobben, og Nadia velger å bli hjemme. Hva helsesøster egentlig sier, vites ikke, men Elias ser hennes uttalelse om at hun skal ringe barnevernet som en alvorlig trussel som må tas på alvor. I panikk reiser de ut av landet med barna, og lar dem bli igjen i Nadias hjemland sammen med hennes slektninger. Hvordan kunne dette skje? Barnevernet kommer selvfølgelig ikke og fratar foreldre retten til sine barn fordi mor ikke har møtt til time hos helsesøster. Helsesøster har på sin side plikt til å opplyse om at det å ikke følge opp barnets kontroller kan være et tegn på om- sorgssvikt, og at det kan medfølge at barnevernet blir kontaktet. Konsekvensene blir store: Et foreldrepar lever i angst for at myndighetene på en eller annen måte skal kunne kreve omsorgen for barna deres. Tre små barn er stasjonert i utlandet uten foreldre i nærheten. Det eldste barnet har ikke møtt til skolestart, noe som realistisk sett kan føre til at barnevernet faktisk blir kontaktet. Hvordan kunne dette skje? Dette handler rett og slett om språklig tilrettelegging. Eller kanskje heller mangel på språklig tilrettelegging. Elias og Nadia har ikke vært klar over at det er deres eller økonomisk støtte, og i det hele tatt bidra til de samme mulighetene for alle. Offentlige myndigheter skal tilby likeverdige tjenester til hele befolkningen uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet og grad av funksjonsevne. Likeverdige tjenester tar hensyn til at folk er forskjellige, og utvikler og tilpasser tjenestene til den enkelte bruker. Så enkelt, men så vanskelig. Ifølge loven plikter en offentlig helseinstitusjon å tilrettelegge tilbudet sitt, blant annet språklig. Det betyr at dersom mor og/eller far har språkproblemer, må det inn- plikt som foreldre å møte til kontroller på helsestasjonen. Eller å melde avbud dersom timen ikke passer. Det offentlige tjenestetilbudet skal være for alle. Det skal dekke behov som oppstår for oss i hverdagen – behov for å bli kvitt helseproblemer, behov for utdanning kalles tolk. Å bruke familiemedlemmer som tolk frarådes på det strengeste i alle offentlige direktiver, og dersom den som tolker i tillegg selv ikke behersker norsk godt, vil forståelsen av informasjonen som gis under konsultasjonen variere veldig. Vårt tilfelle er særlig grovt. Elias var ikke bare tolk for sin kone – 40 > Fagbladet 12/2011 Rett til likeverd «Er det å behandle alle likt det samme som å gi likeverdige tjenester?» fbaargang2011 fbseksjonHEL