han og Nadia mangler i tillegg et felles morsmål. Det denne historien viser, er hvor viktig det er at alle som jobber i helsetjenesten er bevisst på mangfoldet og kompleksiteten vi mennesker representerer. Diskriminering er ofte utilsiktet. «Hos oss behandler vi alle likt,» er et mantra vi ofte hører. Men er det å behandle alle likt det samme som å gi likeverdige tjenester? Om vi formidler akkurat det samme innholdet til alle, uttrykker oss på samme måte, gir samme informasjon i brosjyrer, på nettsider og i alle samtaler, vil vi antakelig bare treffe en liten del av befolkningen, for folk er jo ikke like. Elias og Nadia er ofre for en likebehandling – antakelig i beste mening. Men hadde tjenesten de ble tilbudt hatt et bredere likeverdsperspektiv, ville antakelig resultatet for dem vært et helt annet. Vi tjenesteytere er oss ofte ikke bevisst at tjenestene våre mange ganger er utviklet ut fra en norm som kan skape barrierer for et likeverdig tjenestetilbud. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder, og likeverdige offentlige tjenester er et satsingsområde for ombudet i 2011. Dessverre viser erfaringer innhentet så langt at det offentlige fortsatt har en lang vei å gå. Denne høsten har LDO utviklet en håndbok rettet mot tjenesteytere, med konkrete råd og veiledning om likestilling og ikke-diskriminering i tjenesteytingen. Et manglende likeverdsperspektiv kan nemlig ha store konsekvenser for de individene som rammes, som historien vår viser. Hva med deg? Er arbeidet ditt til størst nytte for dem som trenger det? Legger du nok vekt på likeverd i møte med brukere? Vi håper håndboka om likeverdige tjenester etter hvert vil bli et innarbeidet godt og nyttig verktøy for dere som jobber med mennesker i helsesektoren. Fagbladet 12/2011 > 41 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonHEL