Seksjonsleder Mange svar – inga løysing På ei DPS-avdeling i Odda samlas dei tilsette kvar veke for å reflektere over etiske dilemma. Rita Benjaminsen og kollegaene på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Odda har rutine på etisk refleksjon. Ein gong i veka sett dei av ein time. Då finn dei fram kortstokken med etiske dilemma frå Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS). Omsynet til pasientane kjem sjølvsagt alltid fyrst, så det hender dei må avlyse eller avbryte refleksjonstimen. Men som regel klarer dei å samle dei tilsette som er på jobb på den tida som er avsett til felles refleksjon. Gode felles refleksjonar Rita Benjaminsen er spesialsjukepleiar og har lang erfaring frå både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Sidan i juni i år har ho vore funksjonsleiar på FolgefonnDPS døgn Odda. På denne avdelinga er dei 18 tilsette fordelte på 13 årsverk. Funksjonsleiaren seier dei har brukt dei etiske korta i berre nokre månader, men ho syns dei allereie har hatt mange gode diskusjonar. – Eg minnes spesielt godt refleksjonstimen vi hadde i samband med kortet om brukaren som fortel ein tilsett om ei alvorleg kriminell handling langt tilbake i tid. Den tilsette trur det er liten risiko for gjentaking, men kva LYSTBETONT AVBREKK: – Alle oppfatningar blir aksepterte. Einaste kravet mitt er at alle må seie si meining, og at alle er ærlege, seier Rita Benjaminsen. er rett å gjere? Vi hadde mange svar på det spørsmålet, men inga endeleg løysing, fortel Benjaminsen. Varierte tema Det var Faggruppa innan rus og psykiatri i SHS som samla etiske dilemma til kortstokken. Rita Benjaminsen er sjølv med i denne gruppa og er nøgd med dei dilemma dei fann fram til. – Vi som arbeider i faggruppa, har ulik bakgrunn. Og sidan vi også inviterte kollegaene til å bidra med vanskelege spørsmål, vart resultatet ein kortstokk med varierte og gode dilemma, meiner ho. Funksjonsleiaren seier at dei på hennar arbeidsplass trekk to eller tre vilkårlege kort i løpet av ein time. – Det er aldri noko som ikkje er relevant for oss. Her arbeider vi jo med både rus og psykiatri, seier ho. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Jakten på den hele stillingen I fjor kunne Solbjørg Byberg strekke hendene i været som norgesmester i helsefag. Eigersund kommune satte en demper på jubelen ved kun å tilby henne en 53 prosent stilling. Solbjørg fikk tilbud om deltidsstilling som helsefagarbeider på Lundeåne bo- og servicesenter kort tid etter at hun ble ferdig med fagprøven. Kommunen ville ikke tilby henne full jobb. Tusenvis av helsefagarbeidere og hjelpepleiere i Norge må ta til takke med en deltidsstilling selv om de mest av alt ønsker seg en heltidsstil- ling. Når ikke en gang Norges fremste helsefagarbeider får tilbud om en full stilling, bør det levne liten tvil om at dette er et alvorlig problem. Dessverre Helsefagarbeidere landet rundt tvinges ut i en evig jakt på ekstravakter for å sikre at det triller inn nok penger på konto. tvinges mange helsefagarbeidere ut i en evig jakt på ekstravakter for å sikre at det triller inn nok penger på konto. Fagforbundet har i lang tid kjempet for at heltid lovfestes. Ufrivillig deltid er snakkis på de fleste pauserom i omsorgsnorge. Og ikke uten grunn. Norge ligger på Europa-toppen når det gjelder andel deltidsansatte, viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. Og det er først og fremst kvinner som må slåss for full stilling. KJELLFRID T. BLAKSTAD Fagforbundet spiller en avgjørende rolle med å sikre at heltidsdebatten kommer videre fra pauserommene og til debatter med lokalpolitikere landet rundt. Norge trenger mer enn 40.000 nye helsefagarbeidere innen 2030. Altfor få velger seg denne utdanningen i dag. Noe må gjøres for at pleietrengende eldre og andre skal få den hjelpen de fortjener. Det er et inderlig ønske fra Solbjørg Byberg og alle de andre som må leve med ufrivillig deltid. 42 > Fagbladet 12/2011 Foto: Hermann Albert fbaargang2011 fbseksjonHEL