Debatt liten arbeidsmaur mot en stor flokk elefanter. Og du vet at om du ikke flykter, vil de trampe deg ned. Du har ikke annet valg enn å la dem vinne. Har dere tenkt på dette? SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Liten arbeidsmaur ARBEIDSLIV Har dere tenkt på det? Har dere tenkt på det at det kan være mange årsaker til at man blir syk? Har dere tenkt på hvor belastende det kan være å ha et nært familiemedlem som er alvorlig syk i mange måneder? At det i perioder er så kritisk at han kan dø? Kan dere tenke dere hvordan det er å likevel gå på jobb hver dag, men være redd for å få en telefon som forteller at den du har vært så glad i ikke er mer? Likevel går du på jobb hver dag. For det er godt å gjøre noe meningsfylt. Være med kolleger. Ha noen timer som er forutsigbare. Kunne i noen timer fokusere på andre ting enn det som er så skremmende og uvisst. Kan dere tenke dere det? Kan dere tenke dere hvordan det er å sove altfor få timer hver eneste natt? Kan dere tenke hvordan det er å tvinge seg til å spise matpakken, selv om man er kvalm og magen er en eneste stor knute? Men, man går på jobb likevel. Hver dag. I mange måneder. Kan dere tenke dere hvordan det er når alt til slutt sier stopp? Når fire timers søvn til slutt blir helt uforenelig med å kunne MOBBING: Det er vondt å komme tilbake på jobb og bli møtt med hvisking og mistenksomme blikk. helgevakter I den pågående debatten om heltid og helgearbeid er det viktig å komme med noen presiseringer: Fagforbundet har aldri sagt at alle turnusarbeidere skal jobbe annenhver helg. Utgangspunktet vårt er at vi ønsker å bidra til å løse et av arbeidslivets største problemer, nemlig ufrivillig deltid. Som ett av tiltakene for å få til dette, sier Fagforbundet at dersom du i dag jobber sjeldnere enn hver tredje helg, kan det være behov for at du solidarisk bidrar med to til fem helger mer i året, slik at kollegaen din skal få mulighet til å jobbe heltid. Jeg vil også presisere at helgearbeid er aktuelt bare hvis de andre tiltakene vi foreslår ikke er nok. Først og fremst må grunnbemanningen opp! Det må ansettes faste, kompetente vikarer. Det er viktig at vikarene får god opplæring og blir en ressurs. Det må lages et system for kompetanseheving slik at alle kan jobbe på alle skift. De ansattes kompetanse og ønsker må telle i utformingen av turnusene. Mange jobber i små stillingsbrøker, og må konstant jakte på ledige vakter for å sikre månedslønna. De har ingen forutsigbarhet når det gjelder inntekt og fritid. Det er også de som går i de minste stillingsbrøkene som jobber flest ubekvemme vakter på kvelder og i helger. Ulempene for disse ansatte er så store at vi som fag- fungere tilnærmet normalt. Når man har prøvd så hardt, så lenge, men til slutt måtte si at dette klarer jeg ikke alene, selv om det eneste man vil er å være sterk og klare seg selv. Og ha det bra. Kan dere tenke dere hvordan det er å da ikke få støtte og oppmuntring som man så sårt trenger? Når man blir møtt med mistenksomhet. «Du ser ikke så syk ut.» «Vi kunne også tenkt oss noen dager hjemme.» «Ærlig talt, litt må du kunne jobbe!» Mens det jeg hadde trengt og ønsket var: «Er det noe vi kan gjøre for deg?» «Vi savner deg på arbeidsplassen og håper du snart er tilbake.» «Vi forstår at det må være slitsomt å være syk.» Har dere tenkt på det? Kan dere tenke dere hvor deilig det er å komme tilbake på jobb når man ikke lenger er tynget av bekymringer, frykt og uvisshet? Kan dere da tenke dere hvordan det er ikke å bli møtt på en god måte? At de du aller mest hadde håpet på å få støtte av, ikke kommer deg i møte, men tvert i mot snur ryggen til deg. Det blir hvisking og blikk du ikke helt forstår. Kan dere tenke dere hvordan det er når man ber om hjelp til å løse dette problemet, men bare får et skuldertrekk? Kan dere tenke dere hvordan det er når man i mange år har hørt at man gjør en utmerket jobb, men at man plutselig ikke er ønsket lenger? At man nå er en byrde og at det ikke er plass til deg lenger. Kan dere tenke dere hvordan det blir når blikkene, hviskingen og kommentarene blir snudd til at det faktisk er du som er problemet? «Vi tar fra deg arbeidsoppgaver du synes er viktige og meningsfylte. Og vi skal veilede deg og overvåke deg slik at du kan få rettet opp alt du gjør som er galt. Vi har selvfølgelig ikke gjort noe galt, det er du som har snudd alt på hodet.» Du forsøker å få mening i alt dette, og spør kolleger, folk du stoler på, om det virkelig er slik. De rister på hodet og sier de ikke kan forstå dette og at de støtter meg. Men til syvende og sist står du helt alene. De er så mange, sterke og enige om at det er du som er problemet. Hva har du å stå imot med? En ARBEIDSTID Heltid og 52 > Fagbladet 12/2011 Illustrasjonsfoto: colourfox.com fbaargang2011 fbseksjonHEL