Barna møter de gamle over grytene og rundt bordet på helsesenteret i Karasjok. De unge går tilbake til skolen med mett mage, gode opplevelser og økt kunnskap om samisk kultur. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN De tolv elevene på 4. trinn kommer fra kulde og snøføyk og inn i den lille gammen. Til slutt stiger læreren deres, Gunn Kirsti Solbakken, inn. Ni–tiåringene hilser høflig og hører godt etter når Kristine Gaup Grønmo ønsker dem velkommen til det samiske tunet og forteller atdeidagskalværemedpåålage blodpannekaker. – Her er vi på besøk. Da må vi vise respekt, og det gjør elevene våre. Barna lærer å ta hensyn og å se hjelpebehov. Det er en viktig lærdom som vi får helt gratis bare ved å være sammen, mener Solbakken. Deler kunnskap Elevene og læreren finner alle en sitteeller ståplass, og bevegelsesfriheten blir stadig mindre. Gammen er bare 12–15 kvadratmeter stor, og her er både vedovn, skuvseng, kjøkkenskap og et matbord med stoler omkring. I tillegg til Kristine, som er prosjektleder på Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen, har også ergoterapeuten Ragnhild Maurstad og fire beboere på sykehjemmet allerede kommet til gammen. De skal, sammen med de eldre, vise barna hvordan blodpannekaker lages. De gamle behersker matkunster som de med stolthet lærer bort. Eimen av reinsdyrblod siver fra gryta som flyttes fra vedovnen til bordet foran barn og gamle. De er alle klar til innsats. Med hver si sleiv i hånda følger de med på hvordan den eldre mannen, en av beboerne på sykehjemmet, viser hvordan dette skal gjøres. Etterpå får de selv mulighet til å forme og steike blodpannekaker før de alle sammen kan nyte resultatet. – Det er nødvendig å overføre tradisjoner mellom generasjoner, mener Kristine, Ragnhild og mange andre ansatte ved helsesenteret. Formalisert samarbeid Det er ikke første gangen skoleklassen besøker gammen utenfor helsesentret. Her har de tidligere laget både kjøttsuppe, blodklubb og andre tradisjonsretter. Elevene ved Karasjok skole har også lært å vaske, barke og garve saueskinn. Alltid sammen med både personale og beboere. Skolen og Undervisningssykehjemmet i Karasjok har i mange år hatt en samarbeidsavtale for at barn og unge skal få møtes. Alle elevene på 1., 4., 6., 8. og 9. trinn besøker de gamle flere ganger i løpet av skoleåret. En annen del av avtalen er at ansatte ved sykehjemmet kommer til skolen og forbereder elevene på å møte eldre mennesker, blant annet ved å informere generelt om hvordan det er å bli gammel og om sykdommen demens spesielt. Elevene ved Karasjok skole får undervisning av fagfolk fra Utviklingssenteret og andre fagpersoner i kommunen. – Vi forteller om demens og andre vanlige funksjonstap, og vi har diskusjoner omkring etiske dilemmaer med elevene, forteller Kristine Gaup Grønmo. Mye gratis Hver vår møtes personalet ved skolen og sykehjemmet for å evaluere samarbeidet. FELLESSKAP: Unge og eldre møtes til matlaging, vedhogst og salmesang på helsesenteret i Karasjok. 30 > Fagbladet 12/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR