for oljeselskapet som stadig hevder miljøet er viktig for dem, tar du feil. «Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være enig i absolutt alle synspunkter som kommer,» kommenterer Helge Lund. Jeg håper jeg overreagerer, og mest at jeg tar feil. Men magefølelsen er at det er stadig flere av Norges største og mektigste som lar kortsiktige hensyn gå foran hensynet til ungene våre, de som må rydde opp i klimakaoset dersom vi ikke gjør noe. Vi vet at regjeringen jobber med Norges nye klimapolitikk. Den skal legges fram i en stortingsmelding til våren. Her vil vi få svar på hvilke av de mange klimaløsningene som i dag bare fins på tegnebrettet, i planer og forhåpninger, som vi faktisk vil få se i virkeligheten. Det er nå vi trenger å få klimadebatten inn på rett spor. Og da trenger vi deg. Ja, du som holder dette bladet i hånden. For nå må vi reise kjerringa, nå må vi gi beskjed om at vi forventer at det tas klimaansvar – fra regjeringens, fra LOs, ja, til og med fra Statoils side. Er du en av dem som leter deg fram til den økologiske melka, som fryder deg over den første heste- hoven eller som kjenner skuldrene synke noen centimeter ved lyden av en sildrende bekk? Har du lett deg fram til kunnskap om klimaendringer på internett, eller kjent bekymringen når en ny klimarapport presenteres på Dagsrevyen? Får du litt vondt i magen når du ser bilder av smeltende is i nord? Da trenger vi deg nå. Si ifra til politikerne der du bor, til dine kolleger i fagbevegelsen og til folk rundt deg om at de også trengs i miljøkampen. Og at handling trengs i klimapolitikken, og at ansvarsfølelse må ligge i bunn for den nye klimameldingen. Det har aldri hastet mer. ANSVAR: Vi i den rike delen av verden kan ikke kjøpe oss fri fra klimagassutslipp, men må kutte i egne utslipp, mener gjesteskribenten. Fagbladet 12/2011 > 57 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKIR