Den som tar et yrkesfag, blir sett på som spesialist på sitt område, og er etterspurt. MARIT LINNEA GJELSVIK, FORSKER SSB Behovet for høyt utdannede øker kraftig egen master i kommuneøkonomi i samarbeid med Høgskolen i Hedmark i to varianter. Den ene gir 120 studiepoeng, den andre gir 90. Utdanningen er erfaringsbasert, det vil si at erfaringene fra yrket trekkes inn i studiet og deltakerne får godkjent sin realkompetanse som et av studieårene. – Det første masterkullet avlegger eksamen til våren. Flere kull er på vei, og studiet er snart selvfinansierende, opplyser Wahlstedt. Studietilbud til yrkesaktive Fagforbundet har også utviklet en økonomi-utdanning med 15 studiepoeng for ikke-økonomer, i første omgang rettet mot ansatte innenfor helsesektoren. Innenfor administrative fag har forbundet tatt initiativ til flere studier. I høst startet et samlingsbasert studium i coaching og veiledning i samarbeid med Fagakademiet myntet på ansatte i Nav, service-kontor og andre med veiledningsoppgaver. Forbundets faggruppe for personalmedarbeidere har tatt initiativ til en egen behovsundersøkelse blant medlemmene og gitt viktige innspill til innholdet i studiet Personalledelse som nylig startet på Høgskolen i Hedmark. Administrasjon og økonomi topper listen over høyere utdanning som blir mest etterspurt i framtida, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå. – Industrisektoren blir mindre, servicesektoren øker. Og veksten kommer i offentlig sektor, sa forsker Marit Linnea Gjelsvik fra Statistisk sentralbyrå (SSB) da hun innledet om framtidas arbeidsmarked på Seksjon kontor og administrasjons ledersamling nylig. Endret etterspørsel En framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft som SSB-forskeren har gjennomført, viser sterk økning i behovet etter dem med høy utdanning. Høgskoleutdannede er den gruppen som lettest får jobb i årene fram til 2030. Det blir vanskeligere å finne arbeid om du bare har grunnutdanning. Dårligere jobbutsikter er det også om du dropper ut av videregående, eller tar studiespesialiserende allmennfag, uten å gå videre. Men yrkesutdanninger og fagskoler blir høyere vurdert. – Den som tar et yrkesfag, blir sett på som spesialist på sitt område, og er etterspurt, understreker forskeren fra SSB. Økonomi og administrasjon Behovet for dem som går ut med økonomi og administrasjon fra videregående skole blir mindre, mens etterspørselen øker formidabelt på bachelornivå. SSB-forskeren spår en fordobling, det vil si en økning på nesten 100.000 personer fra 2006 til 2030. Også masterutdannede innenfor disse fagene blir mer etterspurt. Ifølge SSB kan behovet for master-utdannede øke med 16.000 fram til 2030. Gjelsvik regner med noe økt ledighet for dem med lavest utdanning. Det er også i denne gruppen vi finner de fleste «motløse arbeidere» – de som gir opp å søke jobb i det hele tatt. – Det offentlige etterspør mye spesialisert arbeidskraft. Utviklingen i sysselsettingen preges av oppgradering av kompetansen, sier Marit Linnea Gjelsvik. Marit Linnea Gjelsvik, SSB Fagbladet 12/2011 > 31 fbaargang2011 fbseksjonKON