INGEN TILBUD: Når de vokser til, vil sannsynligvis de fleste av disse barna flytte fra byen. Der framtida er satt på vent På Grønlands vestkyst er framtida satt på vent. Mineralene og oljen ligger der, men prisen for å hente ut ressursene kan bli høy. Tekst og foto: SIDSEL HJELME  Byens hjerte har sluttet å slå, sier drosjesjåføren som tar oss den drøye kilometeren fra flyplassen og inn til sentrum av Maniitsoq. For 30 år siden var Maniitsoq en blomstrende fiskehavn og et sentrum for fangstfolket i de omkringliggende bygder. Nå duver en enkelt fiskebåt i havnen, og i den store bygningen der fiskefabrikken lå, er til og med fiskelukta borte. Siden fiskeriene tok slutt, har de fleste gode kurver pekt nedover: Ungdommen flytter ut for aldri å komme tilbake, arbeidsløsheten er over 30 prosent, de sosiale problemene øker, og verst av alt: Følelsen av at det ikke fins en vei ut av elendet griper mer og mer om seg. Over alt er det den samme melodien: Byen har gått i stå. Noe må skje. > Fagbladet 1/2012 > 11 STILLER KRAV:  I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Ragnar Olsen. Men gruveselskapet må bidra til å utvikle lokalsamfunnet, mener han:  Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, får kobberet bare bli liggende i fjellet. får dette til. Får vi ikke gruvedriften på plass, må vi tenke alternativer  og per i dag har vi ikke det. I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Olsen. Han er likevel ikke redd for å bli presset til å gjøre som gruveselskapet vil: " Vi må stille krav i konsesjonsvilkårene, for eksempel om kjøp av varer og tjenester lokalt, og om boligbygging. Ledelsen i gruveselskapet har sagt at de er villig til å bidra, men enn så lenge gjenstår det å se hva dette betyr i praksis. Og ordføreren har is i magen: " Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, er jeg klar for å si nei. Da får kobberet bare bli liggende i fjellet. fbaargang2012 fbseksjonHEL