BENJAMINPRISEN • En antirasistisk pris, som ble opprettet etter drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. • Deles ut hvert år til en skole som arbeider aktivt mot diskriminering og rasisme. • Prisen er på 100.000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin, som står på Holmlia. • Juryen består av blant andre Benjamins mor, Marit Hermansen, og representanter fra Utdanningsdirektoratet, Sametinget, Antirasistisk senter og Elevorganisasjonen. skoleplasser i sin egen skolekrets. I hvert fall de fleste av dem. – Noen søker seg hit, men vi kan ikke ta imot alle. Vi må opprettholde en balanse, både når det gjelder språk, etnisitet og sosioøkonomisk, forklarer Holter, og får støtte fra kollegaen. – Derfor prøver vi å signalisere til politikerne at de bør se litt på boligstrukturen i Asker. Det er i vår skolekrets folk flest har råd til å bo, men det er ikke ønskelig at Hagaløkka skal ha 80–90 prosent minoritetsspråklige elever. Vi må sørge for å beholde gode språkmodeller, forklarer Zweidorff. Norsk skole med norsk kultur – Alle skoler har en mobbeplan. Vi jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, sier Bjørn Erik Sørensen, rektor ved Hagaløkka skole. – Hagaløkka er en skole med et sterkt antirasistisk fokus. Den flerkulturelle hverdagen er normalen. Den er kommet for å bli. Vi er en norsk skole i Norge, som ønsker å ivareta norsk kultur. Samtidig vil alle lærere, assistenter og andre ansatte på skolen ivareta det flerkulturelle aspektet i alle situasjoner, forklarer Bjørn Erik Sørensen. GJENSIDIG RESPEKT: Durina Amiti (t.v.), Eskild Åmbakk, Sabrin Ahmad og Kamilla Sonerud på Hagaløkka skole er opptatt av at alle skal respektere hverandre. Her viser de stolt fram Benjamin-prisen som skolen fikk i fjor. Mangfold som gleder Rektoren tror det flerkulturelle miljøet er positivt for barna. – Barna våre har en fordel. De opplever en «verden i miniatyr». Vi er den skolen i Asker som kan flest språk, og det mener vi er en berikelse. Vi synliggjør hvor barna kommer fra, og ungene lærer hverandre om sitt land og sine kulturer, sier rektoren. Likevel legger han ikke skjul på at også Hagaløkka har sine utfordringer. – Vi har også erting og konflikter. Det betyr at vi aldri blir ferdige med forebyggende arbeid, sier Sørensen. Tett samarbeid Samtidig forventer han at barna, som han stadig omtaler som «verdens beste elever», også skal prestere faglig. Det er viktig for den enkelte elev og skolens omdømme. – Vår visjon for skolen er «Læring som virker. Mangfold som gleder». Foreldrene er helt avgjørende for barnas resultater. Vi har mange engasjerte foreldre, og vi samarbeider godt med skolens foreldreråd for å få enda flere foreldre på banen. Siden det er noen som ikke kan norsk, er vi avhengig av tospråklige lærere for å kunne kommunisere med hjemmet, forteller Sørensen. Noen krever mer enn andre, og det er de ansatte forberedt på. Fagbladet 1/2012 > 19 fbaargang2012 fbseksjonKIR