Kirke, kultur og oppvekst Vil styrke barne- og ungdomsarbeiderfaget Fagforbundet går i dybden på barne- og ungdomsarbeiderfaget for å styrke status og anerkjenne kompetansen. En henvendelse fra et medlem fikk Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) til å se nærmere på dagens utdanning og mulighetene for å styrke barne- og ungdomsarbeiderfaget i forhold til de behovene som fins i barnehager, skoler og innenfor ungdommers fritidstilbud. Medlemmet ønsket en utdanning med større fokus på de eldste barna i barnehagen, som igjen vil bidra til å styrke kompetansen for assistenter i barnehagen. – Dette ble en styremøtesak, og vi satte ned en arbeidsgruppe hvor jeg sitter som leder, sier May Britt Sundal i SKKO-styret. Fra generalister Sundal forteller at de underveis i arbeidet snakket med mange mennesker for å få oversikt og innspill. – Vi ville ha kunnskap om elementene i faget, og lære mer om fagopplæring. Derfor har de vært i kontakt med Utdanningsdirektoratet, Fagopplæringen i Trondheim, lærlinger og Kunnskapsdepartementet. – Da utdanningen begynte, var det generalister som ble utdannet, og ikke spesialister. Faget har formet seg gjennom de årene som har gått siden oppstart. Savner bedre veiledning Sundal forteller at de har snakket med elever på VgII for å høre hvilke inntrykk de sitter med, og hva de bør jobbe mer med. De fleste syntes faget var spennende, men alt var ikke godt nok. De savnet mer informasjon om hva faget går ut på før de begynte, og skulle ønsket at veilederne hadde bedre kunnskap om faget. – Dessuten savnet de mer kunnskap om ungdom. De opplevde at det var for mye barnehagefaglig. Felles var at de opplevde læreplanene som spennende. Usynlige Svaret fra elevene har satt arbeidsgruppa på tanken om hvem yrkesfaglærerne er, og hvilken kompetanse de sitter på. Sundal sier at det ofte er førskolelærere som har grunnopplæringen for pedagoger. De ønsker at flere med forankring i eget fag kommer inn på undervisningssiden. Den største utfordringen for Bua-faget er anerkjennelse og å bli synliggjort som praktisk pedagogisk arbeidstaker. – Barne- og ungdomsarbeiderne har mye god kompetanse. Da er det en utfordring at vi ikke en gang blir titulert. Det fins flere steder hvor vi heter assistenter, sier Sundal. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOLKEHELSE: Sunne kostvaner blant barn og unge premieres. Ernæringsprisen 2011 Ernæringsprisen 2011 har gått til Telemark og Vestvågøy. Vinnerne har gjort en innsats for å fremme et sunt kosthold blant barn og unge i det lokale folkehelsearbeidet. En av dem er fra Telemark, Jorunn Borge Westhrin. Juryen mener at hun har gjort en imponerende innsats for å styrke det lokale arbeidet med å fremme sunne kostvaner blant barn og unge. Borge Westhrin sitter som leder for Helsefremmende barnehager og skoler i Telemark fylkeskommunes folkehelseprogram. Den andre prisvinneren er Unni Brattli fra Vestvågøy i Lofoten som jobber som ledende helsesøster i Vestvågøy kommune. Prisen deles ut av Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet. IVR Barna er usynlige Selv om barnet skal være hovedpersonen i barnevernssaker, er barnevernet mest engasjert i arbeidet med foreldrene. Det viser doktorgradsarbeidet til Øivin Christiansen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier til UiBs nettavis at barnevernet har føringer som kan komme i konflikt: På den ene siden skal de sikre barna mot sviktende omsorg. Samtidig skal de støtte foreldrene i foreldreoppgaven. Christiansen sier at flere saksbehandlere i undersøkelsen fortalte at barnevernet i mange tilfeller venter for lenge med å gripe inn.    KES Barne- og ungdomsarbeideren blir ikke alltid anerkjent for sin kompetanse. Derfor vil Seksjon kirke, kultur og oppvekst se nærmere på faget. 28 > Fagbladet 1/2012 colourbox.com colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonKIR