MAJESTETISK BYGG: Trond Flaarud er forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brann- og redningsetat. Her foran den gamle hovedbrannstasjonen til høyre for domkirken i Oslo. GODT UTKIKKSPUNKT: Fra de åtte vinduene i vaktrommet kunne brannvaktene holde øye med det meste av hovedstaden. senere ble yrkesbrannkorpset opprettet, med 37 mann som var overført fra politiet, forklarer Flaarud. Hovedstadens historie er, som mange andre, preget av storbranner. Mellom 1137 og 1624 ble byen nedbrent hele 11 ganger, og Oslo var først ut i Norden til å ha et eget brannvesen. Flaarud tror ikke de mange brannene skyldes at folk tok lettere på brannsikkerheten i gamle dager. – Jeg tror folk var mer opptatt av brannvern på den tida. For hvis det først tok fyr, gjorde det mye mer skade. Byen bestod jo for det meste av trebygninger, forklarer Flaarud. Skiltvakt ved brannstasjonen I 1856 sto byens hovedbrannstasjon ferdig. Den majestetiske murbygningen står fremdeles ved domkirkas høyre side. I dag fungerer bygget som menighetskontorer, men helt fram til 1939 hadde brannvesenet en egen skiltvakt på utsiden, dag og natt. I starten var brannvesenet militært, så de hadde også en mann som sto vakt utenfor brannstasjonen, med brannøks og full uniform. Stasjonen var byens hovedbrannstasjon mellom 1856 og 1941. Eldst og høyest Etter hvert førte teknologiske framskritt til at brannvakta i kirketårnet ble gammeldags. Mer moderne varslingsmetoder, som telegraf og telefon, ble tatt i bruk, og etter hvert som stadig flere høye bygninger dukket opp i hovedstaden, ble sikten fra tårnet svekket. I dag er vaktrommet en del av brannmuseet. – Dette er verdens høyeste og eldste brannmuseum, sies det. Jeg syns det er morsomt at vi har tatt vare på dette. Det sitter mye historie i veggene her, sier Flaarud. Fagbladet 1/2012 > 31 fbaargang2012 fbseksjonKIR