Fokus FNs mål for helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet. Den kulturelle forskjellen om folkehelse og samhandling Tilstanden kan godt variere med kultur, oppfatninger og historie. En god kroppslig helse oppnås gjennom en god balanse mellom regelmessig mosjon, sunn diett og hvile. Psykisk helse henger tett sammen med fysisk helse. Vi vet godt at dårlig psykisk helse kan påvirke den fysiske tilstanden hos en person, men det kan også være motsatt. å opprettholde en god helse er en aktiv prosess. Effektive strategier for god helse er sunn diett, regelmessig mosjon, god hygiene, evne til å takle stress og tilbud om et godt helsevesen. Fagforbundets nye hefte Samhandling og samarbeid ser den nye samhandlingsreformen i et helhetlig perspektiv, på tvers av yrkesgrupper og -områder. Det betyr at alle seksjonene må delta. Det er tid for å se hva vi kan bidra med. Derfor legger vi denne gang vekt på folkehelse. Et gammelt visdomsord sier at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Det samme kan sies om å forbedre folkehelsen i et samfunn. Hva kan hver enkelt av oss gjøre? Yrkesgruppene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har mange muligheter til å fokusere på folkehelse. Det religiøse aspekt kan være viktig, men det kan også kultur og natur. Utdanning og sosiale forhold påvirker helsa: God utdanning og gode boforhold kan gi høyere levealder. God tilrettelegging for lek og læring i barnehagen kan gi barn økte muligheter til å skaffe seg en meningsfull framtid. Tilgangen på barnehageplass, med kompetente voksne, er derfor et vesentlig velferdsgode. Alle barn skal ha denne muligheten. Barne- og ungdomsarbeideres sine liv. Alle barn fortjener en god start, og barnehage og skole er avgjørende for hvordan vi greier oss når vi blir voksne. Fellesskolen skal bidra til sosial utjevning. Da må det tas hensyn til den enkeltes behov. Antall voksne i skolen er viktig, og ulike yrkesgrupper kan utfylle hverandre slik Det barn lærer i tidlige leveår, har stor betydning for hvordan de takler sine liv.ª Ingri Bjørnevik, Ellen Ovenstad og Trygve Natvig Rådgivere i Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst. kompetanse må bli mer synlig og brukt. De arbeider i barnehage og grunnskole/SFO, og de kan bidra til å styrke barns og unges helse, gjennom fysisk aktivitet og sosiale ferdigheter. SKKO legger vekt på å forebygge som et middel til å skape et grunnlag for god helse. Det at alle barn kan få barnehageplass med god kvalitet, er kanskje det viktigste Norge gjør for å styrke folkehelsa. Altfor mange unge fullfører ikke videregående skole, og står dermed i fare for å utvikle sosiale problemer og dårligere helse. Det er et felles ansvar at skolehverdagen blir meningsfull for alle, og at skolen blir et sted hvor den enkelte opplever mestring og tilhørighet. Det barn lærer i tidlige leveår, har stor betydning for hvordan de takler at skolen blir en arena der barn og unge får sosial kompetanse og selvtillit. Samarbeidet mellom skole og skolefritidsordningen må styrkes slik at det blir en mer helhetlig skoledag med læring, fysisk aktivitet, egenaktivitet, mulighet for leksehjelp og måltider. De som mestrer skolehverdagen, har gode muligheter for å fullføre videregående skole. Praktiske fag bør gis mer fokus og økt status. Mange unge blir rådet til å ta studieforberedende for å gå videre med høyere utdanning. God folkehelse kan også være å gi ungdom egne valg  til å kunne bli det de vil. Elever som trives er en god investering Kultur- og fritidsaktiviteter påvirker også folkehelsa. Idrett gir fellesskap og følelse av mestring, or- 36 > Fagbladet 1/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR