Debatt MIDTØSTEN Rapport fra Betlehem Det blir stadig færre kristne palestinere i den byen som ga oss juleevangeliet; Betlehem. De politisk moderate og velutdannede er de som forlater byen som har hatt kristne innbyggere helt siden Jesu tid. Elendig økonomi er bare en av årsakene til at kristne palestinere forlater byen. Strukturelle problemer har rammet byen på Vestbredden hardt, ikke minst muren som Israel bygde i området og jødiske bosetninger på palestinsk grunn. Stadig flere palestinere mister arbeidstillatelsen i Israel, og de som ennå har arbeid, må stå timevis i kø om natta for å kunne komme tidsnok på arbeid før de slipper gjennom kontrollpunktene som Israel styrer. Arbeidsløsheten er rekordhøy. Dette rammer spesielt en næring som har vært hovednæringen i Betlehem: turismen til Fødselskirken og Jesu grav. I dag kontrolleres turismen av israelske profitører. Selve muren gjennom området består av flere murer som bukter seg hit og dit etter israelernes forgodtbefinnende, og de krever mye land på okkupert område. Nitti prosent av jorda er konfiskert i området. Det tilhørte kristne palestinere. Situasjonen gir en økonomisk krise som bare blir verre og verre. Mange ser seg tvunget til å ta barna ut av private skoler og ha dem i offentlige skoler selv om det bryter med deres religion. Og når det er stadige lærerstreiker fordi lærere ikke får utbetalt lønn, forstår en at kvaliteten på undervisningen blir elendig. Tilknytningen til land er tradisjonelt sterk i dette området. For litt over 20 år siden ble det STENGSEL: Israels mur gjennom Betlehem rammer for eksempel Fødselskirken. ansett som skammelig å selge jord. Nå har dette endret seg, og prisene skyter i været. Kristne selger land som aldri før til velstående muslimske familier på Vestbredden. Mange landsbyer i området har vært kulturelt blandet i flere hundre år, og forholdet mellom kristne palestinere og muslimer har stort sett gått greit. De står som oftest samlet mot det israelske presset i området. Allerede rett etter Oslo-avtalen var det kun et lite antall hjemvendte palestinere som fikk id-kort, i stedet får de visum for kort tid. De fleste slipper ikke inn i området i det hele tatt. Mange familier tvinges til å leve separert, noen på Vestbredden, andre i eksil. Israelske soldater foretar stadig rassiaer i grenseområdene, selv om de også har fjernet de mest utfordrende jødiske bosetningene i området. De kristne er i mindretall i Betlehem for første gang siden Jesu fødsel. De er sårbare og redde for muslimsk overherredømme i området, en frykt som også deles av moderate muslimer som ikke er enige med Hamaz. I 2007 år var det den samme ruta fra Jerusalem til Betlehem. Nå er muren der. Den første gata en ser når en kommer gjennom muren, er den travleste handlegata i Betlehem. Kun ruiner er igjen av den velrenommerte kafeen «Memory». Turisme i Betlehem handler om mer enn Fødselskirken. Det produseres suvenirer av ymse slag av oliventre og perlemor. Nå stuper salgsratene og produksjonen går stort sett til lagring. Småtyverier og innbrudd øker i området. Rettssystemet fungerer ikke. Solidaritet med Jesu fødeby er viktigere enn noen gang. Israel står for en urettferdig utbyttingspolitikk som truer den politiske stabiliteten i området. Arnstein Vada, Inndyr MIDTØSTEN Flere hakk i plata Israellobbyen i Fagbladets lesekrets hviler aldri når det hellige, ukrenkelige Israel, eller «Jødestaten» og «Det eneste demokratiet i Midtøsten», skal forsvares. Siste innspill kommer fra Sigve Djursvoll, (Fagbladet nr. 12/2011) som etter å ha mottatt heftet «Palestinerne: Frihetskampen fortsetter» (et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet og med støtte av Norad), mener at dette er et «hakk i plata»-prosjekt, og at han skammer seg over å «være medlem og tillitsvalgt i mer enn 30 år». I likhet med Jorun Paulsen (i Fagbladet nr. 3/2011) har han lest en bok som han mener er fasit og øyeåpner. Paulsen viste til «Fra uminnelige tider», ei bok som av anerkjente historikere blir karakterisert som en monumental forfalskning. Djursvolls åpenbaring heter «Filisterne». Han skriver om boka at: «Det er sannelig ikke lesning for ubefestede sjeler.» Mulig det. Det er kanskje derfor vi kan finne boka og forfatteren (Ramon Bennet) omtalt på «Folkeaksjonen mot Innvandring» sin nettavis. Djursvoll har vært i Jerusalem der han marsjerte sammen med 6000 mennesker til støtte for verdens fjerde største militærmakt, en av verdens største våpendistributører, atommakten uten egne definerte grenser og bestyrer av det mange mener er verdens største fengsel (Gaza). Jeg har også vært i Jerusalem. Nærmere bestemt i Øst-Jerusalem, november 2011. Det jeg husker best derfra, er flyktningleiren Shu fat, som rommet 17.000 mennesker på en kvadratkilometer og muren rundt den. Muren hadde én inngang. Jeg tok noen bilder, og hvis Djursvoll er interessert, kan jeg sende ham noen. Jeg var også i den palestinske byen Betlehem. Der hadde herrefolket satt opp en mur som gikk midt i byens en gang så travle handlegate. Berlinmuren var ingenting sammenliknet med denne. Seinere reiste jeg til Hebron der jødiske bosettere, under beskyttelse av israelske soldater, hadde bygd sine leiligheter på taket til palestinernes, og derfra kastet de ut diverse søppel (bleier, malingsspann og store steiner) på palestinerne i gata, noe som førte til at det ble montert et kraftig ståltrådtak tre–fire meter over gateplan. Jeg hadde også den tvilsomme fornøyelsen av å passere sjekkpunktene som palestinerne er tvunget til å gå gjennom når de skal til og fra arbeid. Her var det overvåkningskameraer over alt, væpnet militært personell, svingdører med ståltenner som åpnet og lukket seg tilsynelatende helt tilfeldig og full sjekk og scan- 54 > Fagbladet 1/2012 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonKIR