Fokus Ved årsskiftet startet gjennomføringen av samhandlingsreformen. Samtidig trer den nye folkehelseloven i kraft. Hva vil dette innebære for kommuneansatte som ikke arbeider innenfor helsesektoren? Felles dugnad for bedre folkehelse? Jarle Kristoffersen Rådgiver i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk. Samhandlingsreformen har hovedfokus på samhandling mellom kommunene og sykehusene for å sikre pasienter og brukere rett behandling, til rett tid og på rett sted. I tillegg har reformen i sterk grad fokus på å forebygge sykdom. Det er særlig tre utfordringer som reformen tar sikte på å løse. Helsetjenestene er for fragmenterte slik at pasientenes behov ikke besvares godt nok, og de er i for liten grad preget av å forebygge sykdomsutvikling. Samtidig trues samfunnets økonomiske bæreevne av den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet i befolkningen. Den nye folkehelseloven som trer i kraft samtidig som samhandlingsreformen rulles ut, skal følge opp den delen av reformen som fokuserer på forebygging av sykdom. Den skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Ansvaret legges til kommunene, som skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet, ikke bare helsesektoren. Det grunnleggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør». En forutsetning bør være at det skal være helse i både tjenesten som utføres og i selve utførelsen av tjenesten. Hva vil det innebære? Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren, vil møte en arbeidshverdag ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring av hvilken rolle ulike yrkesgruppers funksjoner har i forhold til folkehelsearbeidet i kommunene. Allerede i dag har flere yrkesgrupper i kommunene funksjoner som bidrar til god folkehelse. To yrkesgrupper vi ikke umiddelbart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vaktmestere og renholdere. Likevel, begge yrkesgruppene har viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å Dette er et resultat av en erkjennelse av at bygningsmassen blir stadig mer avansert, og byggdrifternes hverdag handler i stadig større grad om å operere kontrollrom, kontrollere og bestille riktig kompetanse ved feil i systemene, samt foreta installasjoner på operativt og taktisk nivå. Dette stiller større kompetansekrav til den som utfører disse tjenestene enn de mer tradisjonelle vaktmestertjenestene. Fagbrevet er nå til behandling i Utdanningsdirektoratet, og det vil forhåpentligvis bli opprettet en læreplangruppe som skal utforme innholdet i fagbrevet. For å kunne påvirke hvilken kompetanse morgendagens bygg- «Et godt resultat vil være avhengig av at helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene drar i samme retning.» forebygge sykdom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av astma og andre luftveissykdommer. Hva er gjort og hva gjøres? Kompetanseutvikling vil ytterligere kunne øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Fagbrev for renholdere er allerede på plass, og fagbrev for byggdrift er i anmarsj. driftere skal inneha, ønsker Fagforbundet å være representert i denne gruppa. I tillegg til kompetanseutvikling gjennom innføring av fagbrev, kan utvikling og innføring av kvalitetsstandarder for tjenestene som utføres bidra i folkehelsearbeidet gjennom at kvaliteten blir høyere og jevnere. Innenfor renhold er det allerede 36 > Fagbladet 1/2012 fbaargang2012 fbseksjonSAM