Etter jobb Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJARNE RIESTO 62 > Fagbladet 1/2012 Når vinteren har lagt seg over Vadsø og isen er blitt tjukk nok, faller hun til ro. Nå kan hun bytte ut blodtrykksmåleren med fiskeutstyr. Hvilepuls på isen Ruth Holm Alder: 55 år Jobber: Omsorgsarbeider i Vadsø kommune Hobby: Isfiske – Ho Ruth, ho sitter på vatnet til ho faller igjennom isen, sier folk om Ruth Holm. – Jeg kan i hvert fall sitte til 17. mai, smiler den sindige isfiskeren. Fra mai til januar gleder hun seg til isen igjen blir så tjukk at hun kan borre sesongens første hull. Ser hun en fisk på fjernsynet, blir hun syk av lengsel etter vinteren på Navarsvannet. Da drømmer hun om is og neste røye som skal bite på kroken og gi henne nye kick. Fra tidlig vinter følger hun med på termometer og værmeldinger. Når hun endelig, en gang seint i januar eller i februar, kan åpne fiskesesongen, sitter hun på vannet så ofte hun kan – og så lenge isen er trygg. Ruth lever sine beste dager ute på isen. Livet og kroppen følger årets rytme. På Navarsvannet finner hun roen. Hvert år. I sesongen går kroppen over i hvilepuls. – Da legger jeg fra meg blodtrykksmåleren, sier hun. Det hadde hun aldri trodd kunne skje, hun som i mange år har vært halvt ufør på grunn av angst og høyt blodtrykk. Det var for 10–12 år siden hun for første gang ble med kjæresten på isfiske. Han Alf Arne hadde fisket i mange år. Kanskje var ikke isfiske det hotteste han kunne friste sin store flamme med. Og kanskje kunne den nye dama tenkt seg en mer romantisk utflukt. Men hun ble med. Og hun ble tent. Samboeren har fremdeles tatt den største fisken av de to: 2,7 kilo. Men nå er det Ruth som oftest sitter langt utpå vannet. Det er hun som tåler flest av de kalde gradene. – Han tåler lite kulde, så jeg må ofte reise alene, forteller hun. Da har hun med seg radio, termos med kaffe pluss tobakk. – Det er så godt selskap i radioen, mener hun. Og skal hun ha selskap, må hun ha med seg radio. For som regel har hun det store vannet like utenfor Vadsø by for seg selv. – Bortsett fra i påska. Da kan det være hundre mennesker her oppe, forteller hun. Hun tåler kulde. Hun tåler også mer vind enn de fleste. – Men snø er ikke så artig, mener Ruth. – Det skal ikke sterke vinden til før snøen svir i ansiktet. Og så blir det jo vanskelig å rulle seg en røyk. Om hun ser fram til isfiskesesongen hele året, betyr ikke det at hun sitter pal resten av tida. Om sommeren fisker hun i elva, og om høsten plukker hun molter. – Men det beste er isfiske. Da kjenner jeg roen sige innover meg – helt til fisken biter. Da blir jeg litt gira, sier Ruth. fbaargang2012 fbseksjonSAM