Faglig trygghet Kommunene trenger flere fagfolk med videreutdanning for å ta imot flere og sykere pasienter. Fagskoleutdanning gir viktig spisskompetanse. Samhandlingsreformen er ikke bare en helsereform. Det er også en kompetansereform. Når kommunene skal ta vare på flere mennesker med flere diagnoser, trengs mer helsefaglig kompetanse i kommunehelsetjenesten. Det er der fagskolene kan spille en viktig rolle. Fagskolene har nemlig en rekke tilbud om videreutdanning blant annet for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsesekretærer og helsefagarbeidere. Økt trygghet – Etter hvert som vi fikk nye oppgaver, følte jeg behov for mer kunnskap, sier Anne Sissel Bredesen. Hun var ferdig utdanna hjelpepleier for 22 år siden, og har siden arbeidet i hjemmetjenesten i Aurskog-Høland kommune. Sammen med Norma Borg, hjelpepleier på Bjørkelangen sykehjem, søkte hun og kom inn på Fagskoleutdanninga Kreftomsorg RIMELIG: – Det var ikke pengene som fikk oss til å ta fagskolen, smiler Sonja Muraas, Anne Sissel Bredesen, Norma Borg og Monica Thorstensen. De er likevel enige om at de har gjort seg fortjent til høyere lønn. og lindrende pleie høsten 2010. På et informasjonsmøte i regi av Strømmen og Bjørkelangen videregående skoler stod de to studentene foran 80 tilhørere, blant andre administrative ledere i en rekke Akershus-kommuner. De fortalte hva videreutdanninga har betydd for deres faglige utvikling, blant annet kjenner de seg tryggere i møte med pasientene. Fagforbundet i Akershus skal i løpet av vinteren arrangere informasjonsmøter om fagskolene i hver av fylkets fire regioner. Ann-Helen Engh tror mange medlemmer er interessert i å ta en videreutdanning. – Men motivasjonen hadde nok vært enda større om de visste at høyere kompetanse ble verdsatt av arbeidsgiver, tror seksjonskoordinatoren i Fagforbundet Akershus. Hun mener fagskoleutdanningen bør resultere i at fagarbeidere får andre oppgaver og mer ansvar i tillegg til høyere lønn. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Vil ha samisk tolketjeneste – Det bør etableres en egen offentlig samisk tolketjeneste på sykehus og helseinstitusjoner, mener John Richard Stokbak Sciaba som er leder i Norsk tolkeforening. Han mener dagens system ikke fungerer. – Dette kan gjøres bedre ved å ansette tolker som enten reiser rundt der det trengs tolk, eller de kan tolke via det samme kommunikasjonsutstyret som brukes i telemedisin, sier han til NRK. Statens helsetilsyn utreder nå i hvilken grad samisktalende får bruke morsmålet på sykehus og helseinstitusjoner.    PF Fagbladet 2/2012 > 29 fbaargang2012 fbseksjonHEL