sortere ut alle henvendelsene fra fosterhjemmet, uten konsekvenser for barnevernet. Vi har sett eksempler på fosterforeldre som har blitt sagt opp fordi de har meldt om avvik og bekymring til barnevernet. Den offisielle grunnen er at fosterforeldrene ikke samarbeider godt nok med barnevernet. Men på grunn av et dårlig tilsynssystem og ulempen ved de privatrettslige kontraktene, kan altså ingen gå barnevernet etter i sømmene. Det er opp til barnevernsleder i hver enkelt kommune å vurdere forsterkning, økonomisk støtte, frikjøp, forsikring, utstyr og tilpasning for barn med spesielle behov, feriestøtte, avlastning og daglig matpakkesmøring; kort sagt – alt. Barnevernsleder støtter seg til veiledende satser fra KS, og står fritt til å vurdere konsekvenser av for eksempel barnets funksjonshemninger. Når den privatrettslige fosterhjemsavtalen først er undertegnet, kan barnevernsleder med kontrakten i hånd velge å se bort ifra nødvendig støtte til fosterbarnet. De færreste fosterforeldre har hjerte til å si opp sitt fosterbarn på grunn av mangelfull oppfølging fra barnevernets side. Fordi kontrakten med barnevernet er privatrettslig, kan ikke fosterforeldrene ta kontrakten med til fylkesmannen for å påpeke mangelfull kommunal oppfølging av fosterbarnet. Også tilsynsførernes kontrakter er privatrettslige. Dermed blir det mulig for det kommunale barnevernet å hemmeligholde rapportene fra tilsynsførerne. Kommunene skal veilede og følge opp tilsynsførerne. Hva som skjer med tilsynsførernes bekymrings- og avviksmeldinger, kan vi bare spørre barnevernslederne om. Så får vi se hva svaret blir. Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn i fosterhjemsomsorgen. Statsråd Audun Lysbakken må være sikker på at en overordnet myndighet har fullt innsyn i rapportene fra både fosterforeldre og tilsynsførere. Vi tror ikke at fosterbarna kan bli helt trygge med dagens fosterhjemskontrakter. Fagbladet 2/2012 > 41 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonHEL