Mange bor fremdeles i telt Garraud Claudette (67) sitter ved inngangen til det lille murhuset hun leier. Når krakken under henne plutselig rører på seg, tror hun først det er familiens valp i vill lek. Sekundet etterpå skjønner hun at det er et jordskjelv, og legger på sprang. Tekst og foto: TORUNN AASLUND Om ettermiddagen 12. januar 2010 ble Haiti rystet av det kraftigste jordskjelvet i landet siden 1770. Skjelvet målte sju på Richters skala, og førte til katastrofale ødeleggelser og umenneskelige lidelser for en allerede hardt prøvet befolkning. I ettertid har det vært vanskelig å komme fram til pålitelige tall, men et sted mellom 200.000 og 316.000 mennesker omkom, og minst 250.000 ble skadet. Halvannen millioner mennesker mistet sine hjem. Mange av dem bor fremdeles i teltene de fikk utlevert etter jordskjelvet. Reddet livet Garraud Claudette reddet livet den dagen jordskjelvet rammet, men hjemmet hennes i den vakre byen Jacmel på Haitis sørkyst ble ubeboelig. Eiendelene deres er fortsatt inne i huset, men familien tør ikke å sove der, derfor bor de fremdeles i telt. Datteren Jean Ciertha på 26 år viser oss skadene på huset. Inne er det store sprekker i gulvet. Utenfra kan vi se at veggene er revet fra hverandre. – Selv om huset er totalskadd, krever huseieren oss for full husleie, forteller Jean Ciertha. – Om et par uker må vi flytte herfra. Huseieren skal rive huset og leie ut eiendommen til et firma. Uhyggelig Garraud Claudette er tydelig preget av alvoret når hun tenker tilbake på den forferdelige dagen for to år siden. – Jeg løp et stykke bort fra huset; så snudde jeg meg, forteller hun. – Huset ble delt i to. Det var så mye røyk, og jeg følte meg syk. Bakken ristet, og jeg ropte på gud. Jeg følte meg ikke normal, hele kroppen min skalv. Etter den dagen sov jeg ute, fra januar til juli, da vi fikk det teltet vi bor i nå. Bare regn kunne få meg til å søke ly, sier hun. – Tidligere samme dag hadde min yngste datter reist til hovedstaden Port-au-Prince for å besøke sin onkel. Huset de var i raste sammen. Min svoger og mine nieser, nevøer og onkler døde alle sammen. Min datter var den eneste som overlevde. Hun ble reddet av en gruppe speidere, og etter ti dager var hun igjen hjemme hos meg. Nødhjelp Jordskjelvkatastrofen fikk stor oppmerksomhet fra omverdenen, og hjelpeorganisasjonene strømmet til. Det var ikke akkurat mangel på internasjonal tilstedeværelse tidligere heller, for Haiti ble før katastrofen betegnet som det fattigste landet på den vestlige halvkule, men nå er det ifølge Le Monde Diplomatique 10.000 frivillige nasjonale og internasjonale organisasjoner her. Teltet og de nødvendigste varene Garraud Claudettes familie fikk, kom fra den lokale organisasjonen Crose, som blant annet har fått støtte fra Fagforbundet. – Vi kunne hjelpe til med det aller mest nødvendige, men det er vanskelig å se noen snarlig vei ut av fattigdommen for folk som Garraud Claudette og hennes familie, sier Jim Jacob Pierre, koordinator i Crose. > Haiti to år etter jordskjelvet Fagbladet 2/2012 > 51 fbaargang2012 fbseksjonHEL