Etniske og kulturelle ulikheter er ikke et problem i Vadsø. Tvert imot. – Det er takket være mangfoldet at jeg fremdeles er her etter 30 år som førskolelærer, sier Anita Jonassen. Mangfold i barnehagen Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJARNE RIESTO Hånd i hånd viser to småjenter fram barnehagen sin. De peker ut alle de andre barna, opplyser hva de heter og forklarer hva de holder på med. Jentene er fem år og har full oversikt over hva som skjer og hvem som leker med hvem i Lomakka barnehage. En del voksne ville nok ha registrert at de to har litt forskjellig hudfarge. Og at barna her har mange ulike fargenyanser. Men ungene legger ikke vekt på det, kanskje de ikke legger merke til det. Med barnlig hukommelse husker de også alle navn selv om mange av dem sannsynligvis er helt unike også i Vadsø. Venner uansett farge Anita Jonassen, daglig leder i Lomakka barnehage, gjør oss oppmerksom på flere perlevenner. Hun fryder seg åpenlyst over at barna finner hverandre uavhengig av farge, språk og bakgrunn. Hun er overbevist om at fordommer – det er noe som ikke hører barndommen til. Fordommer, fremmedfrykt og rasistiske tendenser – det er noe som bare kan smitte fra de voksne. – Lomakka barnehage er kjent for mangfoldet. Noen foreldre søker bevisst plass til ungene sine nettopp av den grunn, forteller barnehagelederen stolt. Men hun legger ikke skjul på at Lomakka også en sjelden gang har fått inn barn med foreldre som ikke er fri for fremmedfrykt. – Da ber vi dem være varsomme med hvordan de omtaler andre mennesker, eller vurdere om dette er rette barnehagen. Vi aksepterer ikke at foreldre snakker nedsettende om mennesker fra andre kulturer, slår Jonassen fast. Mangfold blant ansatte Wivine Ami Kabatanchi på 27 er en lærling etter sjefens hjerte. Hun kom fra Kongo til Norge og Vadsø i 2004. Siden august 2010 har hun vært lærling i Lomakka barnehage – bare med et to måneders lærerikt avbrekk på et barnehjem for barn og unge med utviklingshemning i Estland. – Jeg er flink til å veilede folk, og det er viktig når man er sammen med barn, mener Anita Jonassen. Og så liker hun å være sammen med barn. Hun understreker at for henne og Lomakka er det viktig å ha ansatte med ikke-norsk bakgrunn. – Vi har jo mange barn her med bakgrunn fra andre land, sier hun. Og fordi Anita Jonassen som daglig leder vet å sette pris på arbeidskraft fra andre deler av verden, føler Wivine Ami Kabatanchi og andre innflyttere at de blir godt mottatt. Kabatanchi begynte for eksempel som vikar i Lomakka. Hun likte seg så godt i byen og barnehagen at det ble avgjørende for yrkesvalget. Hun ville ikke reise herfra for å ta høgskoleutdanning et annet sted. – Jeg lærte så mye her, og ble så godt kjent med alle kollegene. Slik forklarer hun hvorfor hun nå tar utdanning som barne- og ungdomsarbeider i stedet for sykepleier som var den opprinnelige drømmen. – Men kanskje jeg en gang reiser bort for å utdanne meg som førskolelærer, legger hun til. Tar godt imot alle Lomakka er med i det nasjonale nettverket for Fokus-barnehager (se faktaboks). Daglig leder Anita Jonassen er en ildsjel for integrering. – Det blir ikke så mye styr her om det plutselig dukker opp en familie med behov for barnehageplass, sier hun. For Lomakka har rutiner og verktøy for å ta vel imot nye barn – uavhengig av kulturell bakgrunn. Vadsø kommune har mottak for asylsøkere, så Lomakka får ofte nye barn fra andre land. Og de kan komme ganske så brått. – Familien kommer den ene dagen, og 32 > Fagbladet 2/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR