Gode rutiner For at en barnehage skal kunne ta godt imot nye barn og foreldre som ikke snakker norsk eller samisk, anbefaler Anita Jonassen følgende rutiner: • Finn ut litt om landet de kommer fra. Lag gjerne et hefte med informasjon til alle ansatte slik at ingen har mulighet til å melde seg ut av integrasjonsarbeidet. • Lag velkomstbrev på ulike språk etter hvert som behovet melder seg. • Lag en fotobok med bilde av forskjellige kjente ting. Personalet må bli enige om betegnelser på hvert enkelt objekt før barn og foreldre blir invitert til dialog om det som er avbildet. • Prøv å ha tolketjeneste i barnehagen første dag til det nye barnet • Bruk nettsida til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.nafo.no for å forberede personalet finne tips som letter språkopplæring og annet integrasjonsarbeid. • Det er også nyttig å samarbeide med integrasjonsmyndigheter, tolketjeneste og politi. Lomakka barnehage har avtale med politiet om at ingen barn skal hentes for utreise i barnehagen. I stedet for å bebreide og mase for mye på foreldre som ikke har forutsetninger for å sende med nok klær når ungene skal i barnehagen, sørger Lomakka for å ha et rikelig lager med vinterklær og -sko. Ansvar følger omsorg Barnehagepersonalet i Lomakka tar ikke bare ansvar for at ungene trives mens de er i barnhagen. De skal også vandre trygt ut av barnehagen og inn i skolegården. – Det er ingen selvfølge at barna får gode venner når de kommer i en barnhage. Det sørger vi for at de får, sier Anita Jonassen. Hun mener også barnehager som har barn som ikke har norsk som morsmål, må ta ansvar for at de har et solid språklig grunnlag for å klare seg når de kommer på skolen. – Vi gjør en stor feil hvis vi bare hører på dem og hviler oss på et inntrykk av at de snakker godt norsk etter bare noen måneder i landet. Vi tester hver enkelt for å finne ut om de er flinke nok. Og finner vi et kunnskapshull, gjør vi noe med det, understreker Jonassen. Alle hull skal tettes. Hvis ett av barna ikke behersker ord som beskriver tingenes forhold til hverandre, preposisjoner, finner de fram ting som de stiller opp ved siden av hverandre, oppå hverandre og så videre. NYTTIG MANGFOLD: Lomakka barnehage har høy kompetanse på integrering. Her blir ikke-norsk bakgrunn betraktet som verdifull kompetanse. Wivine Ami Kabatanchi er snart ferdig barne- og ungdomsarbeider og vil helst ikke forlate Vadsø. Det samme hvis barnet mangler abstrakter. Da trener de på abstrakte ord til barna kan snakke om følelser og andre abstrakte fenomener som norskfødte barn. Ikke gnål om bagateller Noen av foreldrene som har barn i Lomakka, har ikke sett snø før de kom til Vadsø. Eller en dusj. Eller en komfyr. Noen har bak seg traumatiske krigsopplevelser. Kanskje lever de som asylsøkere i konstant usikkerhet for om de får bli. Noen lever med dype arr som ikke blir leget. – Når vi vet at foreldrene kan ha store påkjenninger, kan ikke vi gnåle om at ungene mangler ullsokker, eller mase om at de ikke har spist frokost før de kommer. Vi får heller finne fram ullsokker og smøre noen brødskiver til dem. Jonassen og personalet på Lomakka jobber ikke bare med egne holdninger. – Vi prøver også å påvirke foreldre. For eksempel forteller vi at i Norge slår vi ikke barn. Vi treffer foreldrene hver dag, så de lærer også mye norsk her. 34 > Fagbladet 2/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR