Debatt komme med både i den offisielle høringen til meldingen, og ved å be om egne møter med oss som behandler den. Vi reiser også nå rundt i fylkene og på arbeidsplasser til alle som vil for å snakke med folk om innholdet i meldingen og få innspill på hvordan folk opplever arbeidslivet og hva de synes trengs av endringer. En mer inkluderende kommisjon enn dette skal en lete lenge etter. Vi vil lytte til hvordan vanlig folk opplever arbeidslivet, heller enn til forskere alene. Gjennomgangen av arbeidstidsordningene i meldingen viser oss at de er svært fleksible, samtidig som de ivaretar helse, sikkerhet og beskyttelse av fritid. Arbeidstidsordningene er nøye laget for å hensynta folks ønske om fleksibilitet i arbeidstiden, og mulighet til å stå i arbeid lenger. Det siste er et viktig politisk mål vi må nå: Folk må stå i arbeid lenger for å finansiere velferden fremover. Da må vi ha et arbeidsliv der folk ikke blir slitne tidlig. Bratten tar feil når hun sier at ordningene er til hinder for arbeidstakere som vil jobbe mye. Med fleksibiliteten i reglene og muligheter for unntak får de fleste akkurat de arbeidstidene de vil ha. Det er imidlertid viktig for oss at arbeidstakerne selv og deres fagforeninger har siste ord når det kommer til slike unntak. Bratten vil dette til livs. Bratten mener arbeidsgiver skal bestemme arbeidstid. Det er ikke moderne. Det er gammeldags og skadelig. «Folk jobber for lite,» uttalte Bratten i sakens anledning, og viste til at kvinner gjennomsnittlig jobber mindre enn menn, og mindre enn ellers i Europa. Da er det fristende å minne Bratten på den høye andelen deltidsarbeidende kvinner i Norge, og at Bratten i andre sammenhenger ikke har ønsket å være med på å ta et krafttak for at de mange tusen kvinnene som jobber ufrivillig deltid, skal få jobbe mer. Start der, Bratten, i stedet for å hevde at fulltidsarbeidende kvinner jobber for lite. Anette Trettebergstuen, Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet UTTALELSE Forventninger til politikerne Politikk dreier seg om hva det offentlige skal drive med, og hvordan de offentlige oppgavene skal utføres. Det er et spørsmål om å prioritere, det vil si rangere de forskjellige oppgavene innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Det offentlige har ansvaret for at oppgavene blir løst på en tilfredsstillende måte, som for eksempel å sørge for funksjonsdyktig skole, helsevesen, utbygging av samferdselsnett og øvrig infrastruktur. Gjennom de siste årene har vi sett en helt ny og alvorlig utvikling innen de private delene av de skattefinansierte velferdstjenestene. Der ideelle institusjoner, lokale aktører, foreldre og omsorgspersoner tidligere etablerte barnehager eller sykehjem som et supplement til de offentlige institusjonene, har nå et knippe såkalte «velferdskonserner» kommet inn og fått dominerende posisjoner. De er organisert som konserner hvor eierne sitter på alle sider av bordet og kjøper og selger tjenester mellom egne selskaper. Flere av selskapene har eiere registrert i skatteparadis, og Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på heleller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. 50 > Fagbladet 2/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR