"Idagser vi forfallet Allerede for 15 år siden innførte Drammen en tilsvarende modell som Tromsø nå ønsker. " Det har ikke vært problemfritt, mener leder av Fagforbundet Drammen, Elisabeth Arntzen. Hun beskriver en annen hverdag i forhold til vedlikehold på skoler og kommunale bygninger i dag enn før 1996. Tromsø har brukt nettopp Drammen som studiekommune. " Det framholdes at det har blitt billigere, at det ble for dyrt med vaktmestre i bygningene, men det avhenger av hvilke poster man sammenlikner, mener Arntzen. " Etterslepet på vedlikehold har blitt større. I dag er brukere vant med et forfall på skoler og kommunale bygninger som man ikke ville akseptert tidligere, mener hun. Drammen tok vaktmestrene ut av skoler og barnehager og inn i Drammen Drift KF, som utfører vedlikehold. Andre vaktmestre ble overført til Drammen eiendom som står for bestillerfunksjonen. " Den kommunale vaktmestertjenesten er så godt som forsvunnet. Vi som har jobbet i kommunen i flere år, ser endringene. Alle de småtingene som vaktmestrene gjorde før, gjøres ikke lenger, sier Arntzen. Vi er redde for jobbene våre.ª FRANK HANSEN VERDIER VRAKES: De ser ikke verdien av vårt kjennskap til bygninger og brukere, mener Frank Hansen. med en konklusjon som alle var enige i. I år ble alt utredningsarbeidet satt til side. Kommuneledelsen ønsket en annen modell, sier Hansen. " En rå prosess, mener leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen. Han mener de tillitsvalgte ble gisler i utredningsarbeidet. " De setter jo til side hva partene ble enige om, sier han, og frykter at vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygninger vil stige med en slik modell. " Vedlikehold har i lang tid vært en salderingspost, sier han. " Mer ideologi enn sparing Leder for Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, tviler sterkt på at det fins et reelt sparepotensial ved å sentralisere vaktmestertjenester og innføre en bestiller- og utførermodell. " En ting er at man raserer de vanskelig målbare verdiene som vaktmestrene i skoler og barnehager representerer, nemlig verdien av inngående kjennskap til sineª bygninger og tekniske forhold i disse, samt vaktmesterens nære kontakt til miljøet, barna og lærere. Selv om man helt ser bort fra at disse verdiene raseres, så er likevel potensialet for innsparing usikkert. En slik utvikling baserer seg ofte mer på ideologi enn reelle fakta, sier Guldbrandsen. Han viser til at det sjelden tas høyde for utgiftene til å administrere og kontrollere bestillingene, samt å kjøpe inn kompetansen som kommunen mister. " Men mest av alt risikerer kommunen store tap i form av forfall på bygningene. I kommuner der dette er innført, meldes det om stadig større etterslep på vedlikehold. Kommunale bygninger utgjør en enorm verdi som kommuneledelsen administrerer på vegne av innbyggerne. Denne verdien er ikke til å leke med, sier Guldbrandsen. 34 > Fagbladet 2/2012 fbaargang2012 fbseksjonSAM