Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet Skal jeg varsle, og hvordan? Utvikling og endringer både innen teknologi og ellers i arbeidslivet har tvunget fram behov for klare regler for hvordan ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold på jobben. I økende grad bygger dagens teknologisamfunn opp forsvarsmekanismer for å forhindre at sannheten kommer ut. Dette fører til usunne bindinger, dårlige beslutninger, maktmisbruk og avhengighetsforhold. Kommer ikke sannheten ut, vil demokratiet svekkes! For å fremme åpenhet, og å få fram fakta på en bedre måte, kom det i 2007 inn nye regler i arbeidsmiljøloven. Det kom også inn en vernebestemmelse som skal hindre at arbeidsgiver skal kunne gjengjelde med å si opp arbeidstakeren som har varslet. Reglene hjemles i arbeidsmiljølovens §§ 2-4,2-5 og 3-6. Varslingen må skje på en hensiktsmessig måte. Det vil si at det som hovedregel ikke er anledning til å gå rett til media for eksempel. Man skal varsle gjennom de varslingsrutiner som arbeidsgiver er forpliktet til å etablere. Vanligvis skal kritikkverdige forhold meldes til nærmeste overordnet. Noen ganger er nærmeste leder var innblandet, og da må medarbeideren varsle til instanser over det igjen. Hvem det er og hvorledes man skal gå frem, skal følge av varslingsrutinen. Hva er det så det vanligvis varsles om? Det foreligger forskjellige varslingskategorier, men de sakene vi får inn til vurdering, er vanligvis knyttet til arbeidsmiljøproblematikk. Disse er som regel krevende å saksbehandle blant annet fordi de har mange følelsesmessige sider som kan være vanskelig å bevise. Når vi får slike saker til vurdering, skyldes det påstand om at man er utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Å bevise sammenhengen mellom varslingen og gjengjeldelsen er ofte vanskelig. Dette oppleves naturligvis som utladende og ødeleggende for den som har vært modig og sagt ifra. Betydningen av å ha aktive arbeidstakere som sier ifra når man ser at noe er feil, er svært viktig. Men oppfordringen er: Følg rutinen. Si ifra gjennom de riktige kanaler, og vær saklig hele veien! Sørg for å samarbeide med tillitsvalgt og vernetjenesten underveis. Radon på arbeidsplassen SPØRSMÅL: Det har vært mye snakk om radon og kreftfare, men mest for boliger. Fins ikke radon på arbeidsplassene, og er det regler for dette? Nysgjerrig SVAR: Det siste først: Arbeidstilsynet har nylig gitt ut en veileder om stråling av radon på arbeidsplassen (AT best. nr. 605), men Arbeidstilsynet har ingen egne forskriftsfestede grense- og tiltaksverdier for radon på arbeidsplasser og arbeidslokaler. Radonnivået i lufta på arbeidsplassen avgjøres hovedsakelig av grunnen som bygningen står på, byggets tetthet mot grunnen, ventilasjons- og trykkforhold i innelufta og lokalenes etasjenivå over bakken. Radon er derfor en faktor i det ytre miljøet som ved å trenge inn på arbeidsplasser og i arbeidslokaler blir en faktor i arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren må kjenne til om arbeidslokalene er bygget på radonholdig grunn, og plikter å vurdere radonnivået på arbeidsplassen. For arbeidsplasser og lokaler som ligger høyere enn tredje etasje, kan man gå ut fra at radonnivået er marginalt, og at man ikke trenger måling. Ved måling kan arbeidsgiveren benytte de anbefalte radonnivåene for bygninger som er gitt av Statens strålevern. Disse kartleggingene må legges fram for AMU og vernetjenesten til behandling. Viser målingene at nivået er over det forsvarlige, må arbeidsgiveren gjennomføre tiltak. Det er ikke praktisk mulig å «skjerme seg» fra radongassen når den først fins i innelufta. Derfor må man først og fremst hindre at radon trenger inn på arbeidsplassen. Tekniske og fysiske tiltak bør i størst mulig grad rettes mot en identifisert radonkilde. Tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen kan være tetting av flater som grenser mot grunnen for å hindre at luft og vann trenger inn, ventilasjon og endring av trykkforhold, og trykk- redusering/ventilasjon av grunnen under bygningen. I påvente av permanente løsninger som hindrer inntrenging av radon, kan man vurdere midlertidige organisatoriske tiltak som for eksempel redusert oppholdstid og omdisponering av rom og lokaler. Økt ventilasjon kan også ha god effekt ved at den ikke bare reduserer støv, men også tynner ut radonkonsentrasjonen. Radon fins naturlig i grunnen og fører til økt kreftrisiko. Det er all mulig grunn til å foreta fornyet kartlegging av forekomsten i de mer utsatte deler av landet. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Fagbladet 3/2012 > 25 fbaargang2012 fbseksjonHEL