PRESS: – Elevene lever under et enormt press om å være vellykket på alle områder i livet, mener helsesøstrene Heike Tutturen (t.v.), Hilde Tønnesen og Kari Rogstad. Tidlig satsing på forebygging – Skolehelsetjenesten har en utrolig viktig samfunnsoppgave, sier Sissel M. Skoghaug, leder av Fagforbundets nettverk for sykepleiere. Helsedirektoratet vil ha økt satsing på skolehelsetjenesten, men ønsker ikke nasjonale bemanningsnormer. Direktoratet har på oppdrag fra departementet lagt fram en utviklingsstrategi for skolehelsetje- nesten. Der nøyer de seg med å presisere og utdype de eksisterende forskriftene. Skoghaug, som er sykepleier og styremedlem i forbundets Seksjon helse og sosial. Må være synlige Skoghaug syns det er viktigst å fokusere på innholdet i tjenesten. Skolehelsetjenesten må samarbeide tettere med lærere og rådgivere, og helsesøstrene må være synlige og til stede for å bygge tillit hos elevene. I tillegg må de få tilbud om videreutdanning som gir økt terapeutisk kompetanse, mener hun. – Det forebyggende arbeidet må begynne allerede i ungdomsskolen. Overgangen til videregående er tøff for mange unge. Prestasjonspresset er stort, og elevene måles og veies på alle bauger og kanter. Fokuset på – Vi må få fram tydelige konsekvenser av ikke å satse på det tverrfaglige forebyggende arbeidet. Men ressursbruken er det opp til de lokale politikerne å avgjøre, etter tett dialog med ledere, tillitsvalgte og elever, som bedre kjenner behovet for tilstrekkelig bemanning, sier veiledning og ordne p-piller. Noen av elevene kommer innom første gangen for en liten filleting, for å se an dem som jobber der, før de virkelige problemene kommer på bordet. – Mange sliter psykisk. De lever under et enormt press om å være vellykket på alle områder i livet. I tillegg er det krav om at de skal være tilgjengelig døgnet rundt. Noen må få hjelp til å skjerme seg mot dette, for eksempel lære seg å skru av mobilen om natta, sier Tutturen. Fokus på mestring Helsesøstrene hjelper elevene til å kartlegge og sortere, og sender dem sms-er når de ikke møter. Noen er på døra så ofte at de må få hjelp til å begrense behovet for en prat; andre får praktiske oppgaver de skal gjennomføre, som for eksempel å skrive brev til mor eller far når kommunikasjonen er vanskelig. Støttesamtaler med fokus på mestring og konflikthåndtering er en sentral del av tilbudet elevene får. – Kan dere dokumentere at denne satsingen har ført til mindre frafall? – Nei, vi har ikke tall på det. Mye av arbeidet vi gjør er vanskelig å måle, og Sissel M. Skoghaug ling. I tillegg har de skolelege to timer i uka. Skolen har rundt 1100 elever. Andre skoler i Akershus har prioritert å ansette også andre yrkesgrupper i skolehelsetjenesten, som for eksempel psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Sliter psykisk En skolehelsesøster gjør stort og smått, fra å dele ut plaster og smertestillende, til å informere om kjønnssykdommer, prevensjons- hele mennesket er blitt borte, sier Sissel M. Skoghaug. resultatene kan være veldig langsiktige. Det gjør det vanskelig å argumentere overfor politikerne. Men vi ser det jo i hverdagen; vi har mange vi har fått igjennom, sier Tutturen. En gang i uka møter helsesøster i spespedgruppa, som består av PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), rådgivere, administrasjon og miljøarbeider. Mange av sakene de jobber med der dreier seg om å forebygge frafall fra skolen. Fornøyde elever I en statusrapport til fylket i fjor kommer det fram at styrkingen av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene har svart til forventningene. Elevene uttrykker stor tilfredshet over tilbudet, de føler det betryggende, bruker det i stor grad og har stor tillit til helsesøster. Det er for tidlig å si om styrking av tilbudet har ført til mindre frafall og bedre gjennomføring av skolegangen. Likevel mener de fleste skolene at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid med frafall. Reportasjen er en redigert utgave av en reportasje i bladet Velferd nr 6/11. Fagbladet 3/2012 > 39 fbaargang2012 fbseksjonHEL