Siden sist Årets beste arbeidsgiver Merkantilt ansatte ved Sykehuset Vestfold fikk mulighet til utvikling i stedet for å miste jobben. Det er hovedgrunnen til at Fagforbundets pris som årets arbeidsgiver gikk til dette sykehuset. Når oppgaver forsvinner på grunn av ny teknologi, risikere ansatte at også stillingen deres forsvinner. Det opplever nå helsesekretærene og andre merkantilt ansatte ved mange helseforetak. To kontoravdelinger ved Sykehuset Vestfold valgte en helt annen vei. – Ledelsen valgte i stedet dialog med ansatte og tillitsvalgte. De kom fram til tiltak som sørget for kompetanseheving slik at helse- PRISVINNERE: – Utvikling av ansatte er en viktig lederoppgave, mener Haakon Pedersen (f.v.) og Hilde Haugerud. Her sammen med tillitsvalgte Hilde Hatlo og Geir Tollefsen som nominerte de to. Kvinner i deltidsfella – Kampen mot ufrivillig deltid er vår tids viktigste kvinnekamp, mener Ingrid Wergeland. Nylig lanserte hun og Manifest heftet «Deltidsfella». – Altfor mange kvinner har liten økonomisk frihet, opplever pensjonstap, har få muligheter til videreutdanning og liten mulighet til medbestemmelse på arbeidsplassen. Deltidsstillinger må ta skylda for dette, mener Wergeland, som er utreder i forlaget Manifest Analyse. – Da jeg satte meg inn i deltidsproblematikken, ble jeg slått av hvor mye forskning som fins og over antallet artikler som er skrevet om temaet. Men konstruktive løsninger er det lite av, sier Wergeland til HK-Nytt. Tekst: Martin Guttormsen Slørdal sekretærene og andre merkantilt ansatte nå kan løse flere oppgaver enn tidligere, sa Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, i forbindelse med kåringen av Årets arbeidsgiver. Under forbundets årlige syke- huskonferanse presenterte Haakon Pedersen og Hilde Haugerud arbeidet for kompetanseutvikling og oppgaveglidning i avdelingene for kontor i medisinsk og kirurgisk klinikk. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Vårens viktigste Noen har, litt fleipete, kalt tariffoppgjøret vårens vakreste eventyr. Det er ikke et eventyr, men noe langt mer alvorlig. Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelingspolitikken, for arbeidslivet og for livet til de aller fleste. I år vil vi legge ekstra stor vekt på at de med lavest inntekt skal få mest. Også disse arbeidstakerne skal ha god kjøpekraft som de blant annet kan bruke i nærmiljøet og på denne måten være med å bidra til å opprettholde arbeidsplassene. Vi må unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av en svekket jobbsituasjon. Vi må sørge for at de som er utenfor det etablerte arbeidslivet og som mottar sosialstøtte, får en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv og sosial utvikling. Oppgjøret vi har foran oss blir krevende. Vi har en svært usikker situasjon i Europa og verden for øvrig. Arbeidsløsheten er skyhøy og etterlater hele familier i en ekstremt vanskelig situasjon. En hel generasjon ungdommer i Mellom- og SørEuropa kan bli værende uten jobb. Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelings- politikken, for arbeidslivet og for livet til de aller fleste. Norge er i en annen økonomisk posisjon, men vi kan fort bli rammet. Før vi tallfester kravene våre, må vi se på hvordan de økonomiske rammene blir i privat sektor. Men prioriteringene våre er klare. Vi skal sørge for at alle beholder kjøpekraften de har i dag. Det blir be- tydelige krav om økte ulempetillegg, uttelling for kompetanse og tilleggskrav for de lavest lønte. Vi vil bruke dette oppgjøret til å få arbeidsgiverne med oss på å forsterke retten til hel stilling og fast ansettelse. Vi krever at de reduserer bruken av vikarer og innleid arbeidskraft. På denne måten bringer vi kampen mot sosial dumping enda sterkere inn i lønnsoppgjøret. Den meget usikre økonomiske situasjonen i verden rundt oss krever at vi løfter blikket. Vi må se utfordringene i samfunn og arbeidsliv i sammenheng og velge de riktige, langsiktige løsningene – også i tariffoppgjøret 2012. Jan Davidsen, forbundsleder 4 > Fagbladet 3/2012 fbaargang2012 fbseksjonKON