Debatt I hvert fall fra Hebron. Så langt har de jødiske ekstremistene lykkes å gjøre livet surt for sine palestinske naboer, med passiv bistand fra israelske soldater. Mange orker ikke mer og flytter. Eldre palestinske kvinner får stadig slengt «hore» etter seg av små israelske barn og deres mødre. Det er sterk kost når lederen for Israels minnesmerke over Holocaust, Yad Vasheim, uttaler at det palestinerne opplever nå minner ham om den behandlingen jødene i Europa ble utsatt for forut for annen verdenskrig.» Et spørsmål til Lochner: Hvordan kan du ha unngått å se dette? Du skriver også: «Vann i Israel er det knapphet på. Men de fordeles likt på alle som bor i Israel. Så du har ingen dekning for din påstand om at palestina-araberne får kun 20 prosent av vannressursene.» Nå er jeg ikke alene om denne påstanden. Etter som tida går, er det gått opp for flere med meg at Oslo-avtalen på 1990-tallet er et eksempel på medienes feilrapportering bak Israels og USAs maktbruk i Palestina. «Fredsprosessen» handlet aldri om å skape fred, men først og fremst om å gi Israel sterkere kontroll over de okkuperte områdene med verdenssamfunnets anerkjennelse. Som den finske tegneren og forfatteren Henrik Tikkanen sa det allerede på 1980-tallet: «Det finnes en grense for alt, unntatt for Israel.» I 1995 forsikret en av «fredsarkitektene», Shimon Peres, det israelske folket: «Avtalen gjør at det fortsatt vil være på israelske hender. 73 prosent av landet i (de okkuperte) områdene, 97 prosent av sikkerheten og 80 prosent av vannet.» (Jerusalem Post, 26. august 1995.) GATEBILDE: Gittertakene beskytter palestinerne mot søppel og murstein som israelere kaster fra boligene de har bygget oppå de palestinske. Svein Lochner påstår at Israel har bygget nye boliger til flyktninger, men at selvstyremyndighetene nekter dem å flytte til. Her var det mye rart. Det er ikke selvstyremyndighetene som driver leirene. Det gjør Unwra, som mottar penger fra giverland gjennom FN. At Israel flere steder har bygget nye boliger til folk i flyktningleirene var i hvert fall nytt for min kontaktperson i Norsk Folkehjelp og andre jeg har kontaktet for en eventuell verifisering. Kan Svein Lochner dokumentere denne påstanden, eller er det nok en historie hentet ut fra løgnens blå eventyrskog? Øivind Svarstad, pensjonisttillitsvalgt, og fagorganisert siden1966 VIKARBYRÅDIREKTIVET Ap og vikarbyrå- direktivet Fagbladet skriver skjellsettende i nr. 2/2012: «Et enstemmig LO-sekretariat ber regjeringen om å legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv.» Imidlertid er det pr. 2. mars bare SV og Sp i regjeringa som støtter LO i denne særs viktige saken. Ap står på de blå liberalisters side. Nok en gang. For i de seinere åra har Jens Stoltenberg kjørt til høyre i mye av regjeringas politikk. De selvstendige helseforetakene var det også Jens som stod bak i 2001. Og det til klare innsigelser fra fagbevegelsen som kunne dokumentere at liknende systemer allerede var prøvd i utlandet med heller nedslående resultat. Men ville statsministeren høre? Og i dag er det en hard hånd som styrer i dette blåliberalistiske systemet. Ledere og styremedlemmer, mange plukket fra «næringslivskameratene», hever imidlertid årslønn og styrehonorarer på mellom en og to millioner kroner. Distriktene marginaliseres stadig mer i dette grelle pengesystemet. Bl.a. må fødende kvinner i stor grad påregne opptil tre–seks timers reise. Det er med andre ord også et kvinnefiendtlig system. Eksemplene på uklok politikk er mange, ikke minst den plutselige pålagte avgifta for biodiesel for to år siden. Det spente beina under ny biodieselsatsing for den snart nedlagte papirprodusenten Follum på Hønefoss. Den ukloke avgifta nedla også en splitter ny biodieselfabrikk i Fredrikstad, seks måneder etter at miljøvernminister Erik Solheim åpnet fabrikken med flagg og hornorkester. Men da var det valgkamp... Så mitt retoriske spørsmål blir: Hvor lenge kan LO sitte og se på at vår egen trygghet og framtid blir håndtert med en tildels uklok og høyredreid politikk fra statsministeren? For det er ikke fagbevegelsen og en rekke distriktspartilag i Ap Jens Stoltenberg forsvarer, men EUs blåmann-politikk som vil gjøre arbeidere og funksjonærer enda mer usynlige, og lemfeldig behandlet. Ja, kort sagt vingeklippe LO. Er det slik vi vil ha det? Og når fagbevegelsen ikke viser hardere muskler enn sterkt neddempede protester når Jens’ parti styrer, hva har vi da i vente fra en eventuell borgelig regjering i framtida? Sindre Nørgaard, plasstillitsvalgt i Utdanningsetatens fagforening, avd. 072 KIRKEREFORM Kirken – alle- mannseie også i framtida? Kundegaranti er noe næringslivet opererer med. Vi skal vite at vi har fått den varen vi har bestilt. Også i kirken opplever vi av og til at «kunden» mener de har krav på garanti. Stadig flere opplever kirken som en bedrift som har noe å selge. Derfor er det viktig å markedsføre seg som en «serviceminded» bedrift som strekker seg langt for å tilfredsstille brukerne, eller skal vi kalle dem kunder? Den religiøse tilhørigheten og aktiviteten er mer «seiglivet» enn det statistikken over antall kirkebesøkende viser. For kirken er noe langt mer enn halvtomme bygg søndag formiddag. Særlig er barne- og ungdomsarbeidet bra i mange menigheter. Og det er jo kirkens framtid. Religionen vil fortsatt blomstre i Norge, men det er en tro uten tilhørighet. Den er som mange andre livsområder blitt privatisert og leves ikke ut i et fellesskap. For våre forfedre var nettopp det å komme sammen viktig. Det er det ikke for oss. Mange nordmenn tenker ikke så mye på tro og den rette lære til daglig, men ønsker å opprett- 50 > Fagbladet 3/2012 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2012 fbseksjonSAM