godt for de gamle Bedre kvalitet i tjenestene kan gi mange utslag. I Gravdal har de eldre fått økt matlyst og må sy ut buksene sine. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN " Vi er best i klassen, men vi må vise det også, sier hun. Bedre kvalifisert personale har gitt et løft for brukerne av hjemmetjenester. Blant annet har et ernæringsprosjekt gitt oppløftende resultater. Det startet med kartlegging av hjemmeboende eldres ernæringsstatus. Neste trinn var å gi ekstra oppmerksomhet til dem som sto i fare for å bli underernærte. " Vi gikk i alle kjøleskap, og der var det lettsyltetøy, lettost, lettmargarin overalt. Når vi handlet for de eldre, kjøpte vi det vi selv likte, sier Kristin Andresen. Nå er det andre tider, fortsetter kollega Rose-Lill Lie: " Nå kjøper vi sæterrømme og ordentlig smør, slikt de liker fra gammelt av. Vi er ofte innom, vi veier dem en gang i uka. Nå må vi sy ut buksene til flere av dem, smiler helsefagarbeiderne som selv får et løft når de ser at brukerne blomstrer: " Vi tenker jo ofte at det går bare en vei, at de eldre blir sykere og sykere. Så snur det plutselig, og vi ser at de kan få noen år til. Det er til å bli glad av! Allemåtaiettak Hemmeligheten for å lykkes ligger i holdningen blant de ansatte, mener Gro Berglund. " Her tar alle et ekstra tak om det trengs. Vi stiller store krav, men kravene er klare og tydelige. Faste rammer, og fleksibelt innenfor rammene. Det handler om å gi og ta. " For eksempel er det ikke nødvendig å mase på folk for at de skal ta en ekstravakt, " I lunsjen snakker vi om hvor bra det går. Tenk, han har lagt på seg to kilo, kan vi si, og vi blir glade alle sammen. Før snakket vi bare om det vanskelige, som at nå må hun eller han inn på sykehuset. Fire begeistrede helsefagarbeidere har benket seg i den myke sofaen hos hjemmetjenesten i Gravdal og Ballstad i Lofoten. For få år siden var de ufaglærte hjemmehjelpere. Nå har de alle tatt fagbrev, og slik bidratt til å høyne kvaliteten på tjenesten  til glede både for seg selv og brukerne. " Når det går bra med brukerne, blir jobben artigere for oss også, sier Kristin Andresen, og det nikkes samstemt rundt bordet. Trøkk for fagbrev Mye av motivasjonen for å sette seg på skolebenken, var ønsket om mer varierte arbeidsoppgaver enn de hadde som hjemmehjelpere. " Vi var lei av å vaske, sier Kristin Andresen kontant. Som fagarbeider har hun fått både mer varierte arbeidsoppgaver og bedre lønn. Nå kan de samme ansatte også dele ut medisin, sette insulin og skifte på sår. De ansatte gir leder Gro Berglund mye av æren for at de har brukt fritid på skolebenken for å få økt kompetanse. " Hun har trøkka på, sier Rose-Lill Lie som har jobbet 12 år som hjemmehjelp, og er storfornøyd med at hun nå er kommet videre.  Det var virkelig verd innsatsen å bruke en kveld i uka så jeg fikk tatt fagbrevet. Over til smør og rømme Gro Berglund, leder for hjemmetjenesten, er stolt over det kollektive kompetanseløftet. Og bevisst på at kvalitet ikke tillater at de lener seg selvtilfreds tilbake. Lønnstillegg for etter- og videreutdanning Lønnstillegg for etter- og videreutdanning gis gjennom lokale forhandlinger. Dette er Fagforbundets føringer fra lønnsoppgjøret 2010: " 1 års relevant etter-/videreutdanning: 20.000 kroner. " 6 måneders relevant etter-/videreutdanning: 10.000 kroner. " 3 måneders relevant etter-/ videreutdanning: 5000 kroner. " Krav om uttelling for kompetanse vil bli fulgt opp videre i 2012. 16 > Fagbladet 4/2012 Alle ansatte tok fagbrev: Gøy på jobb fbaargang2012 fbseksjonKIR