Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret: Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven. Wenche Skorbakk Helseutdanning Utdanningsspørsmål, krav og rettigheter. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. Redusert stilling og pensjon SPØRSMÅL: Jeg er barne- og ungdomsarbeider. Til sommeren har jeg jobbet 19 år i privat barnehage, åtte av årene i 75 prosent stilling, og de resterende elleve i 100 prosent. De to siste årene har jeg hatt permisjon i ti prosent av stillingen, men nå får jeg ikke lenger permisjon. Jeg må enten velge å gå permanent ned til 90 prosent stilling eller gå tilbake til full stilling. Jeg ble 60 år i slutten av februar, og er friskere når jeg har fri annenhver fredag. Jeg lurer på om det blir noen forskjell på min alderspensjon hvis jeg går ned til 90 prosents stilling på permanent basis? Eller vil jeg bli minstepensjonist uansett. EA SVAR: For å unngå å bli minstepensjonist, som tilsvarer 158.412 kroner fra 1. mai 2011 for enslige før levealdersjustering, må du ha minst 20 år i full jobb, og inntekt i 40 år som overstiger grunnbeløpet (1 G) det enkelte år. Godskrevet omsorgspoeng sidestilles med inntekt. Dersom du har opptjening i 40 år, vil størrelsen på din tilleggspensjon være avhengig av de 20 beste inn- tektsårene. Det er dette som kalles «besteårs-regelen», som benyttes ved beregning av tilleggspensjonen i folketrygden. Dette regelverket gjelder fortsatt for årskullene 1953 og tid- ligere. Særtillegget for enslige er for tida 79.216 kroner. Dersom Må jeg være midlertidig? SPØRSMÅL: Jeg jobber som assistent i en kommune. Her har jeg arbeidet i midlertidige tilsettinger i snart to og et halvt år; i mellom 40 og 60 prosents stilling. Det står i kontraktene mine at begrunnelsen for midlertidighet er ekstraressurser som er tildelt barnehagen som følge av at her er barn med særskilte oppfølgingsbehov. Jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig i kommunale (og private) barnehager med barn som utløser slike ekstraressurser. Må jeg finne meg i å gå i usikkerhet fra periode til periode i forhold til om jeg kan forvente fast stilling. BN SVAR: For at barnehagen skal ha lov til å ansette deg midlertidig må et av alternativene i arbeidsmiljøloven §14-9 (1) bokstav a til e være oppfylt. Det er bokstav a) som kan være aktuelt i ditt tilfelle; nemlig at arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Det at barnehagen er usikker fra år til år på omfanget av barn som utløser særlige behov, er etter min mening ikke grunnlag for midlertidighet. Dette følger av to avgjørelser i Høyesterett. I en kommune – der man som et utgangspunkt må se arbeidskraftsbehovet samlet – vil det også være aktuelt å argumentere for at kommunen samlet har en såpass forutsigbar situasjon i forhold til barn med særskilte behov at dette totalt sett uansett vurderingen av det enkelte tilfelle gjør at kommunen plikter å ansette assistentene fast. Du må ta kontakt med din tillitsvalgt. Med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 17-3 (1) kan dere da kreve forhandlinger og drøfte spørsmålet. Blir dere ikke enige, kan din tillitsvalgt sende saken videre til et av Fagforbundets kompetansesenter som vil vurdere om saken egner seg for rettslig prosess. Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat 24 > Fagbladet 4/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR