Portrettet Line Tollefsen fra å jobbe med et kunstnerisk uttrykk som drill. Når helga er over, er jeg klar til å ta de viktige kampene for Fagforbundet. Temperamentet er Lines varemerke, også i rollen som tillitsvalgt. Intens og engasjertª er en av merkelappene hun får fra kolleger. Og hun har ingen autoritetsangst, viker ikke tilbake for å si det hun mener. " I Fagforbundet har jeg bestemt meg for at jeg er kompromissløs. Så får andre like eller ikke like det. Engasjementet gjør at hun også blir misforstått: " Jeg kan bli høyrøstet, snakke både på inn- og utpust, gestikulere. Jeg skjønner jo at noen kan oppleve meg som sint selv om jeg bare er engasjert. Det er noe jeg jobber med  å framstå som mer positiv. På talerstolen er hun fryktløs og snakker gjerne foran en forsamling med 1000 mennesker uten å blunke. " Jeg er nok mer redd for å dette i trappa enn for å stå på talerstolen, ler hun, men innrømmer samtidig at hun ikke alltid er like uredd. Som da hun var forlover i bestevenninnens bryllup, for eksempel: " Det var en helt annen ramme, og jeg syntes det var helt forferdelig. Enkelte ganger skyr jeg å gå på talerstolen. Det skjer i sammenhenger der jeg ikke føler meg trygg, der jeg ikke har kontroll på situasjonen. Innimellom kan hun også lukke seg helt mot omverdenen. " Føler jeg at jeg ikke har kontroll, trekker jeg ned rullgardinen til jeg kjenner at jeg er klar. Til jeg har kontroll. " Det som er vondt og ubehagelig, gjemmer jeg til kollega Tore eller til mamma. Line tar stor plass,ª sier folk som kjenner henne godt  og de mener i overført betydning  i samtaler og diskusjoner. Men Line er stor og tar også plass i fysisk forstand. " Av og til kan jeg glemme at jeg er stor, og det er bra. Men stort sett blir jeg minnet om det i alle sammenhenger. For eksempel når vi skal ha et arrangement, og det skal kjøpes inn t-skjorter eller joggedresser. Vi kjøper inn ekstra store størrelser Slike situasjoner er likevel ikke de verste, mener Line: " Det verste er når folk jeg omgir meg med gjør et problem av at jeg er stor. Som for eksempel da jeg sto på valg som opplæringsansvarlig og ble spurt om jeg hadde fysikk til å klare oppgaven. Det syntes Line var både frekt og respektløst. Hun mener det er opp til henne selv å finne løsninger i hverdagen så jobben blir gjort. " Når andre snakker om avstander som på 10 15 minutter i rask gange, må jeg finne andre måter å gjøre det på. Men det fins da drosjer, sier Line og rister litt oppgitt på hodet. " Jeg vet jo at det ikke er sunt å være overvektig, men herregud... I ti av sine fjorten år i arbeidslivet har Line vært tillitsvalgt på heltid. " å være på valg annethvert år, er tøft. Det er ingen selvfølge å få fornyet tillit Akkurat nå er jeg inne i den beste perioden. Jeg har jobbet meg inn i et nytt verv og er ikke på I Fagforbundet har jeg bestemt meg for at jeg er kompromissløs. Så får andre like eller ikke like det.ª valg før neste år. " Jeg har alltid paranoia foran også,ª sier folk. Men det hjelper ikke. Større størrelser er ikke stort nok, jakka er to størrelser for liten uansett, og ikke noe særlig å gå rundt og representere i. Samtidig er det heller ikke ok å være den eneste som ikke har Fagforbundets klær på under slike arrangementer. " Jeg registrerer at vi blir flere og flere som ikke får disse klærne på oss. valget: Har jeg gjort nok? Da hun sto på valgª som årets nordlending tidligere i år, var det annerledes. Ros og godord strømmet inn både til juryen og til Lines egen innboks. " Jeg fikk e-poster som var til å skrike av. I glede! Jeg må i hvert fall si at jeg ikke er fattig på skryt. Du er så god, jeg tror kanskje du kan bli LO-leder,ª var det en som sa.Davetduatnoensernoeideg.En positiv tilbakemelding slår i hjel hundre negative og tenner gnisten igjen. Så legger hun til med et anstrøk av selv- ironi: " Kanskje folk tror jeg trenger mer ros fordi jeg er overvektig. 22 > Fagbladet 4/2012 fbaargang2012 fbseksjonKON