Siden sist Stort arbeidspress gir dårligere omsorg Med flere ansatte på heltid vil kvaliteten på omsorgen stige, mener både Fagforbundet og KS. En undersøkelse NRK har gjort i samarbeid med Fagforbundet, dokumenterer alvorlige avvik og fortvilte historier. I undersøkelsen svarer mange av de pleieansatte på sykehjem at gamle mennesker blir tvangsmedisinert, ikke kommer seg ut og ikke får en verdig behandling. Halvparten av dem som jobber på sykehjem sier rett ut at de selv ikke ønsker å bli gamle der. Avvik følges ikke opp – Sykehjemmet skal være en plass hvor det er godt å bo og godt å dø. Det handler om verdighet, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Hun mener den rapporterte bruken av tvang overfor beboere henger sammen med at bare 35 prosent av de som deltok i undersøkelsen jobbet i faste og hele stillinger. – Hvis det er mange vikarer som ikke kjenner pasienten, eller som vet hvordan situasjoner kan løses, og det samtidig ikke er nok folk på jobb, bidrar det til at det blir brukt tvang. – Men det er uansett uakseptabelt at det skjer, understreker Blakstad. Hun syns det er alvorlig når KVALITET OG VERDIGHET: Flere heltidsansatte vil øke kvaliteten og gi en mer verdig eldreomsorg, sier Kjellfrid T. Blakstad. undersøkelsen avdekker at mange pleieansatte sender inn avviksmeldinger når noe skjer eller systemene svikter, men at de i liten grad opplever at avviksmeldingene blir fulgt opp. – Dette er svært beklagelig, og er et klart lederansvar, sier seksjonslederen. Flere på heltid Både Kjellfrid T. Blakstad og KSdirektør Helge Eide mener undersøkelsen viser at det trengs flere heltidsansatte i pleie- og omsorgssektoren, og at det vil øke kvaliteten på omsorgen for de gamle. Eide mener i tillegg at det må satses mer på velferdsteknologi. – Det er et paradoks at vi bruker så lite forskningsressurser på dette feltet når vi vet hvor stor utfordringen er og kommer til å bli, sier han til NRK. Tekst: PER FLAKSTAD Sosial dumping kan også ramme deg Vi ser det ute i verden hver eneste dag. Vi vet hvem det er som må bære byrdene for den økonomiske krisa. Det er arbeidsfolk, pensjonister, trygdede, ungdom og barnefamilier. De rikeste, de som styrer økonomien, bankene, næringslivet og politikerne, de går fri. Når det går dårlig med et land, er det arbeidstakerne som får svi i form av redusert lønn og generelt dårligere arbeids- og pensjonsvilkår. Bevilgningene til offentlig sektor kuttes, velferdstjenester forsvinner og det strammes inn på trygder og sosiale ytelser. Vi leser om mennesker i de hardest rammede landene som har begått selvmord fordi de har mistet inntektene sine. Mange kommer til Norge for å søke arbeid. Her er det fortsatt behov for arbeidskraft, selv etter mange år med arbeidsinnvandring fra flere land. Forventningene til en jobb i Norge er ofte høye. Mange har hørt om Norge, de gode lønningene og arbeidsforholdene. Kanskje har de hørt om trepartssamarbeidet og den norske modellen? Landet hvor arbeidsfolk er verdt noe og har innflytelse. Dessverre er mange blitt skuffet; de polske renovatørene som RagnSells brukte til å tømme søppel for Asker kommune, og filippinske og ukrainske helsearbeidere hentet hit av griske mellommenn. Det er ute på arbeidsplassene vi må ta tak i situasjonen for våre utenlandske kolleger. Jeg undres over hvorfor det går så lang tid før vi oppdager hva de utenlandske kollegene våre utsettes for? Norsk fagbevegelse har i mange år kjempet mot sosial dumping for at utenlandske arbeidstakere skal ha lik lønn som de norske arbeiderne i samme tariffområde. Vi har fått gjen- nomslag for prinsippet om allmenngjøring, mot sterke protester fra NHO og deres medlemsbedrifter. Vi har demonstrert mot vikarbyrådirektivet og skrevet drøssevis med uttalelser. Dette er vel og bra, men det er ute på arbeidsplassene vi må ta tak i situasjonen for våre utenlandske kolleger. Vi må snakke med dem, spørre dem hvor de kommer fra, om de har det bra på jobben og hva slags arbeidsvilkår de har. Da kan vi avsløre ulovlige forhold raskere og bidra til et bedre arbeidsliv for flere. Og dessuten, redde vår egen arbeidsplass og den norske arbeidslivsmodellen – for til sjuende og sist er det stadig råere arbeidsmarkedet en like stor trussel mot oss alle. I morgen kan det være deg. Jan Davidsen, forbundsleder 4 > Fagbladet 4/2012 Foto: Karin E. Svendsen fbaargang2012 fbseksjonSAM