Gjesteskribent Ola Diger heter han, det er gutt som spise kan. Spiser mer enn hundre mann, det er rart at det går an. Ja, han spiste hele dagen og han ble så stor i magen. Moren visste ingen råd. Hvordan skulle dette gå? Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Torbjørn Egner døde da jeg var fem år. Klatremus Lillemann, Tante Sofie, Karius og Baktus var likevel gode barndomsvenner. Først som voksen oppdaget jeg Ola Diger. Gjennom Halvdan Sivertsens rocka utgave av gamle Egners barnerim, møtte jeg denne Ola som eter og eter uten å bli mett. «He’s on the top of the world – aleina,» synger Sivertsen som refreng mellom oppramsingen av all maten Ola klarer å trykke i seg. Tidlig, tidlig våknet han, tømte først et melkespann og drakk fire bøtter vann, men det monnet ei det grann. Han tok gryta, spiste grøten, gikk i bua drakk opp fløten, åt en panne full av fett. Ennå var han ikke mett. En handlekraftig type, det skal han ha. Men umettelig. Til forveksling lik den sittende olje- og energiministeren. Det siste året har det vært gjort store funn på norsk sokkel. Skrugard, Havis og Avaldsnes var blant oljefunnene som ga det oljedirektør Bente Nyland kalte et «Annus Hurrabilis» – et overraskelsens år – i 2011. «Helt konge,» sa Nyland. Ola Borten Moe var også fornøyd. «Jeg ser ingen grunn til at dette skal bli spesielt kontroversielt,» sa han til Dagbladet da det ble klart at Statoil hadde funnet mer olje i Barentshavet i januar. Mon det. Barentshavet er et unikt og verdifullt havområde, rik på uerstattelig natur. Her er det oljelobbyen nå vil ha fotfeste. I ei tid der varsellampene uler mot oss: Klimaet er i endring; det går raskt, og endringene er alvorlige. Klimaforskere advarer om at vi allerede har funnet mer olje og gass enn klimaet tåler uten å endre seg dramatisk – og likevel, Ola vil ha mer. Moren kom med mere mat, kjøtt og flesk på svære fat, fire kilo med spinat, gulrøtter og salat, syltetøy og søte saker, femognitti pannekaker, og en høne og en and – Ola åt opp hvert et grann. Egners Ola spiser ikke bare usunt. Spinat, gulrøtter og salat står også på menyen. Ola Borten Moe vil ha fornybar energi også. 1. januar slik at vi kan få bygget fornybar energi uten å gjøre for stor skade på naturen. Det er også på tide å minne om hvorfor vi har jobbet for å få mer fornybar energi: For å erstatte fossil og forurensende energi, og på den måten kutte ned på de farlige klimagassutslippene. Vi bygger ikke ut fornybar energi for å få strøm til å varme opp oppkjørselen eller for at prisene skal bli lavest mulig så vi kan bruke mer. Fornybar energi trengs for at mer olje og gass kan forbli ubrukt. Først da gjør den fornybare energien virkelig nytten sin. Olas diett blir ikke sunn av å slenge ei gulrot på toppen av de femognitti pannekakene. Fornybar energi og norsk olje ser heller ikke ut til å være nok. Ola Borten Moe har vært på besøk i Canada for å se på Statoils oljesandprosjekt i Alberta, og skapte trådte det såkalte grønne sertifikatsystemet i kraft. Det er en støtteordning som skal gi mer fornybar energi. Det trengs – og de rødgrønne fortjener ros for å ha fått det på plass! Men jobben er ikke over. Nå gjenstår å velge de beste planene, kaos da han ga sin støtte til den omstridte og skitne oljeproduksjonen. Han har også vært i Europa for å sikre at de vil benytte seg av norsk gass når de i år skal legge fram sin energimelding, hvor Europas energiframtid skisseres opp. 52 > Fagbladet 4/2012 Ola Diger «Selv om havet stiger, er vi fortsatt tørre på beina her i Norge.» fbaargang2012 fbseksjonSAM