Etter jobb Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ANITA ARNTZEN Grete Bossart Navn: Grete Bossart Alder: 47 år Jobber: Assistent i Polarflokken barnehage i Longyearbyen, kasserer og seksjonsleder i Fagforbundet. Sivilstand: Gift, to barn på 15 og 17 år. Hobby: Revy, kor, leikarring, boksirkel, snøscooterkjøring, hytta. Svalbardsamfunnet er et sted hvor folk ofte spør om du vil være med på ulike aktiviteter. Og Grete Bossart vil være med på mye. – Den første onsdagen i måneden er det boksirkel på biblioteket. Da prater vi om bøker og koser oss. Ekstra hyggelig er det at biblioteket har skjenkebevilling for oss denne kvelden. Revy var det første Grete startet med da hun flyttet til Longyearbyen, og hun synger i kor også. – Vi har nettopp gjort ferdig kjempeprosjektet Carmina Burana av Carl Orff. Dirigent og solister fra Den norske Opera deltok. Nå øver vi til sommerkonserten. Noen av fritidsinteressene deler Grete med ektemannen. En gang i uka er de med på Polarleik. – Det er leikarring hvor vi danser alt fra polka til tango og swing, sier hun. Mannen kommer fra Sveits, men har norsk mor fra Oppdal. Og det var på dansegulvet på Oppdal de to møttes første gang. Søt musikk oppsto, og de bosatte seg først i Sveits. Men da de fikk barn, gjorde de nordmenn av seg. – Etter fem år fikk Patrick hjemlengsel og mente at barna måtte lære tysk. Derfor satte vi kursen sørover igjen. Grete jobbet med psykisk utviklingshemmede og tok vernepleierutdannelse. Ektemannen hadde alltid drømt om Alaska, fabulert om Svalbard og abonnerte på Svalbardposten. Der så han annonsen fra SAS som utlyste en åtte prosent stilling. Sikker på at mer jobb ville dukke opp, dro han igjen nordover. Det var ikke vanskelig å overtale Grete til å komme etter. Fra Sveits skrev hun til barnehagene og skolen at hun var på jakt etter jobb, og jobb fikk hun i Polarflikken barnehage med en gang. Grete er ingen sofasliter. Hvis hun skulle slumpe til å være hjemme en kveld, sitter hun på syrommet. Og hun drar mer enn gjerne på hytta. For å være der, har hun lært seg å skyte. – Det må vi kunne når vi går tur med barnehagen også. Skal jeg ferdes utenfor byen, må jeg ha gevær. Isbjørn har hun bare sett én gang på de fire årene hun har bodd her. Familien har fire scootere. En til hver i familien. – Vi har tenkt å holde oss friske og raske, kjøre snøscooter og bli pensjonister på Svalbard. 62 > Fagbladet 4/2012 – Jeg har aldri vært komfortabel med å stå på en scene. Hver gang jeg entrer den, gjør jeg noe jeg egentlig ikke tør. Alltid på farten fbaargang2012 fbseksjonSAM