¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no ¸ˇ¸ˇog med at det var et opphold mellom to av jobbene. Kravet til sammenhengende ansettelse betyr ikke at ansettelsesforholdet ikke kan ha noen som helst avbrudd. Kortere avbrudd mellom ansettelsesforholdene, som for eksempel 14 dager, aksepteres. Jeg presiserer at 14 dager her er brukt som et eksempel og ikke er uttrykk for noen definert øvre grense. Det vil bero på en total- vurdering av ansettelsesforholdet og årsaken for eventuelle opphold om man sier at arbeidsforholdet er sammenhengende eller ikke. Lange opphold, i alle fall der disse skyldes arbeidstakeren, aksepteres likevel ikke. Et annet spørsmål er om arbeidsfor- holdet kan anses som sammenhengende dersom det i perioden arbeidstaker har jobbet for samme arbeidsgiver, har forekommet en oppsigelse fra arbeidstaker selv. Det er ikke holdepunkter i teorien for å se det slik at egen oppsigelse i seg selv avbryter en fireårsperiode som grunnlag for fast ansettelse. Støtte for dette finner man også i en dom fra lagmannsretten fra 2009. Det er imidlertid slik at lovens ordlyd setter krav til sammenhengende midlertidig ansettelse i fire år. Den perioden du har vært ansatt består ikke utelukkende av midlertidige ansettelser, men også av en periode med fast ansettelse i ca. ett år, hvor du deler av dette ene året har hatt permisjon for å jobbe i et vikariat. Den faste ansettelsen du hadde, gjør at din sak skiller seg fra den nevnte lagmannsrettssaken, der vedkommende i hele perioden hadde vært ansatt i vikariater. Vilkåret om fire års sammenhengende midlertidig ansettelse, synes da i utgangspunktet vanskelig å oppfylle. I ditt tilfelle er det imidlertid et noe spesielt faktum, og en videre juridisk vurdering egner seg derfor ikke for denne spalten. Ønsker du en nærmere vurdering av saken din, kan du ta kontakt med forbundet via nærmeste kompetansesenter. Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat ¸ˇHøyere pensjon enn 66 prosent SPØRSMåL: I Fagbladet nr. 6/7 2011 fikk jeg et svar i denne spalten om at pensjonen ikke skulle være høyere enn 66 prosent av lønnen. Det oppfordres i disse dager til å tegne en forsikring for å oppnå en trygg pensjonsordning. Hva da med 66-prosenten? Gjelder dette også den private ordningen, eller holdes denne utenfor? Hvis så er tilfelle, så kan en oppnå en betydelig høyere prosent enn de 66 prosentene som jeg her nevner. FT SVAR: Svaret i et tidligere nummer av Fagbladet gjaldt hvilke inngrep lovgiver kan gjøre i folketrygd og tjenestepensjon uten å støte mot tjenestepensjonens grunnlovsvern. Noe forenklet sier vi at en arbeidstaker har ubetinget krav på 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved minimum 30 års opptjening i full stilling. I praksis får svært mange arbeidstakere betydelig mer enn dette ved pensjonering. Overtid er for eksempel ikke pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen, men derimot i folketrygden. Det betyr at overtid holdes utenfor samordningen og gir ekstra uttelling i folketrygden i tillegg til tjenestepensjonen etter samordning. Mange får dermed en samlet pensjon som langt overstiger bruttogarantien på 66 prosent. Dersom en har pensjon/fripolise fra et tidligere privat arbeidsforhold, kommer dette til utbetaling i tillegg til både den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden. Her gjelder ikke samordningsloven. De samlede utbetalinger kan derfor bli svært høye. Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten Fagbladet 6-7/2012 > 25 fbaargang2012 fbseksjonKON